Agder-jødenes skjebne under holocaust

Hvor mange jøder hadde Agder under andre verdenskrig, og hva skjedde med dem?

Med jøde skal her menes person som ble definert av naziregimet som «fulljøde», «halvjøde» eller «kvartjøde».

Definisjonen på «fulljøde» var:
–den som nedstammet fra minst tre jødiske besteforeldre, eller
–den som nedstammet fra to jødiske besteforeldre og tilhørte et mosaisk trossamfunn eller var gift med en jøde, eller
–den som var medlem av et mosaisk trossamfunn.

Definisjonen på «halvjøde» var:
–den som nedstammet fra to jødiske besteforeldre, og som ikke tilhørte et mosaisk trossamfunn, og som ikke var gift med en jøde.

Definisjonen på «kvartjøde» var:
–den som nedstammet fra kun én jødisk bestemor eller bestefar, og som ikke tilhørte et mosaisk trossamfunn.

Friedrich Doller

Grete Doller

9. april 1940 bodde det 10 personer av jødisk herkomst innenfor Agder. Sommeren 1940 flyttet et ektepar av jødisk herkomst dit, nemlig Grete og Friedrich Doller, og i 1944 fikk Agder en nyfødt borger av delvis jødisk avstamning. Det blir til sammen 13 personer, som altså bodde innenfor Agder i løpet av okkupasjonsårene.

Under naziregimet i Norge skulle alle «fulljøder» arresteres. Av disse skulle de som var gift med en ikke-jøde, slippe å bli deportert, men bare holdes arrestert i Norge. Alle de ugifte jødene og de som var gift med en jøde, skulle deporteres. «Halvjøder» og «kvartjøder» skulle normalt ikke arresteres.

For de 13 på Agder ble skjebnen slik:
–Tre jøder ble arrestert. Grunnen til at de ikke også ble deportert, var at de hadde ikke-jødisk ektefelle.
–Ett ektepar ble arrestert og deportert. Det var ekteparet Doller. Grunnen til at de ikke også ble drept, var trolig en kombinasjon av at mannen var tidligere østerriksk offiser, og at han hadde et godt forhold til tyskerne i Norge under andre verdenskrig, men uten å sympatisere med nazismen.
–En ugift «halvjøde» satt arrestert noen dager ved en feiltakelse.
–Fire ”halvjøder” ble ikke arrestert.
–En jøde slapp å bli arrestert og deportert. Grunnen var at en barmhjertig lege, som var NS-medlem, hevdet feilaktig overfor Statspolitiet at jødinnen var alvorlig syk.
–En jøde klarte å rømme til Sverige sammen med det «halvjødiske» barnet sitt.

Ingen av de 13 innbyggerne ble altså drept. De kunne fortsette livene sine på Sørlandet eller andre steder etter krigen.

I tillegg til de 13 innbyggerne var det åtte personer som oppholdt seg midlertidig på Sørlandet under andre verdenskrig. Fire av dem var på arbeidsoppdrag. Av de fire ble tre arrestert på Agder, sendt til hjembyen Oslo, deportert og drept. Den fjerde rømte til hjembyen Oslo, ble arrestert der og deretter deportert og drept. De fire andre var fra Oslo og lå i skjul på Sørlandet en del av krigen. To av dem dro til Oslo, ble arrestert der og så deportert og drept, mens de to andre klarte å rømme til Sverige.

En del jøder hadde bodd på Agder og flyttet derfra før andre verdenskrig. Av dem ble åtte deportert og drept.