banner

banner

29. juli 2020

«Han havde ingen erection»


Anna Matsdatter hevdet at hennes trolovede «havde ingen erection». Derfor krevde hun trolovelsen opphevd. Året var 1747.



Hvordan foregikk en skilsmissesak i eldre tid når det oppsto et vanskelig problem i forholdet?

I eldre tid, for eksempel på 1600- og 1700-tallet, kunne man søke om å få ekteskapet oppløst. Skilsmisse kunne innvilges blant annet ved utroskap og impotens. Man kunne også søke om å få opphevd en trolovelse, slik at man slapp å gifte seg. Også da måtte utroskap eller en annen betingelse være påvist for å få innvilget ønsket.

«Fejl og Ubeqvemhed»

Anna Matsdatter Vasland og Mikkel Gundersen Kvåle ble trolovet i Eiken i juni 1747. Ikke lenge etter merket Anna at saker og ting ikke sto slik til som hun hadde forventet. Utpå høsten bestemte hun seg for å ta ut stevning mot festemannen på grunn av hans «Fejl og Ubeqvemhed til Ægteskab». Anna var tydeligvis selvbevisst og ville ikke ha en mann som kanskje ikke kunne stifte familie med henne.  

Loven (av 1687) sa ikke uttrykkelig at impotens kunne være en gyldig grunn til å oppheve en trolovelse, for man skulle jo ikke ha seksuell omgang før ekteskapet. Men loven sa at hvis den ene hadde for eksempel en smittsom sykdom eller en annen slags «Krankhed» uten å fortelle om det før trolovelsen, kunne trolovelsen bli opphevd.

Hvis tilstanden oppsto etter at man ble trolovet, skulle man søke råd. Hvis ikke det hjalp, kunne opphevelse innvilges.

Spørsmålet var nå: Var Mikkel impotent, og ville en slik tilstand i så fall bli ansett som en «krankhed» i henhold til loven? Hvis Mikkel ikke var impotent eller «krank» nok, ville opphevelse ikke bli innvilget, og da måtte paret inngå ekteskap.

Avhør hos sorenskriveren

Saken ble behandlet i en tingsamling i november 1747. Flere vitner ble innkalt.

Like etter St. Hans hadde det ene vitnet lagt merke til at det ikke var noen «Kierlighed eller Forstaaelse» mellom de trolovede. Vitnet hadde prøvd å forlike dem, men forgjeves. Det tyder på at kjemien mellom de to kanskje ikke var den beste i utgangspunktet, og at mannen ikke var tilstrekkelig interessert.

Da hadde vitnet spurt paret rett ut «hvorleedes de havde befunden sig i Seng og Sæde». Mikkel svarte at «han hafde ved Sammenleje med sin Fæstemøe 2de Gange Elsked hende saaleedes som een Mand giør med sin Hustrue». Men da hadde Anna ropt «med Ord og sterke Eeder» at det aldeles ikke var riktig. Hun hadde ikke vært nærmere Mikkel enn sin egen far. Ellers hadde Anna fortalt vitnet at Mikkel «ej var som een anden Mand».

Kanskje mannen faktisk ikke visste hva et samleie var. «Sammenleje» betyr å ligge i samme seng. Samleie het den gang «leiermål».

Et annet av vitnene hadde for noen år siden hørt rykte om at Mikkel «ej skulle være som een anden Mands Persohn til at pleye Ægteskab med een Hustrue». Men vitnet la til at han en gang hadde badet sammen med Mikkel og sett ham naken, men kunne ikke se at det var noe unormalt med hans «Skabning». Altså hadde Mikkel i hvert fall et normalt kjønnsorgan.

Behandling i konsistorialretten

Ekteskapssaker skulle på den tida avgjøres i den såkalte konsistorialretten ved domkapitlet. Annas sak ble behandlet i juni 1748. Retten besto av stiftamtmannen, biskopen, stiftsprosten og rektor og en lektor ved latinskolen.

Anna Matsdatters sak. Statsarkivet i Kristiansand,
Biskopen i Kristiansand, Domkapittelsbok 1734-1856.
Annas forsvarer sa at det kunne nok hende at Mikkel «er skabt saaledes som en anden Mand», men likevel slik at lemmet ikke har «Erection».

Forsvareren mente tydeligvis at Annas påstand burde være godt nok bevis i saken. Han hevdet også at Mikkel ikke hadde klart å bevise det motsatte i og med «de mange Nætters Sammenleje, som ikke har udført noget Beviis om hans Beqvemhed».

I et forsøk på å styrke påstanden sin i retten valgte Anna å avsløre noen detaljer. Hun kunne fortelle dette om Mikkel:

«Den 3de Natt af de 2de første Nætter begynte han noget som skulde have Hensigt til at elske paa Egteskabs Maade. Men i hvorvel det 2de Gange blev anstillet af ham, saa gik det frugtesløs saaledes: at han havde ingen erection, men ganske nedlagt, hvilket hun med Eed vil godtgiøre.»

Anna sa også at han «efter den Tiid ikke har prøvet med hende den minste Kierlighed enten i Seng eller Sæde».

Mikkels forsvarer hevdet at det ikke forelå noe bevis på impotens, men bare påstander fra «dette ublue Qvindemenniske». Mikkel var imidlertid villig til å bli skilt fra Anna. Annas forsvarer bemerket at uttrykket «ublue» ikke burde brukes i denne sammenhengen siden «Ubeqvemhed» var en lovlig grunn til skilsmisse, og da måtte man jo fortelle om impotensen. Mikkels forsvarer hevdet at loven ikke ga anledning til å påstå noe uten at vitner kunne bekrefte det.

(«Ubeqvemhed», det vil i praksis si impotens i dette tilfellet, var en lovlig grunn til å få et ekteskap oppløst, men denne grunnen er som sagt ikke uttrykkelig nevnt i loven for trolovelse.)

Retten mente at det ikke forelå noe bevis på at Mikkel var impotent. Han ble oppfordret til å skaffe seg en attest fra legen, «Provincial Medicus» i byen, på at han hadde evnen. Retten mente nok at hvis han klarte det, ville man ha et tydelig bevis slik at det hele kunne komme til en avgjørelse.

Avgjørelsen

Mikkel gjorde som retten sa og gikk til byens lege for å la seg undersøke. Der må han ha vist seg fram i full mundur. Morgenen etter møtte nemlig Mikkel fram i retten med legeattest på at han hadde evnen.

Påfallende nok hjalp det altså for Mikkel å vise seg fram for en mann. Noen hadde nok hatt mistanke om at Mikkel var homofil, men hvilken legning han egentlig hadde, vet vi ikke.

Konsistorialretten konkluderte nå med at Anna ikke kunne legge fram bevis på at Mikkel var impotent, mens Mikkel derimot hadde bevist det motsatte.

Dermed hadde ikke retten noe valg. Dommen gikk ut på at «det lovlige og rituelle Trolovelses Baand» mellom Anna og Mikkel skulle stå ved makt og ekteskapet fullbyrdes.

Den førekteskapelige kontakten

Hvordan skulle myndighetene stille seg til at Anna kjente til trolovedens edlere deler allerede før de var gift? De hadde jo hatt en eller annen form for seksuell kontakt før ekteskapet.

Konsistorialretten følte at den måtte bemerke dette. Til slutt i dommen skriver retten at for den «alt for tiilige Sammenleje bør de være vedkommendes Tiltale undergiven».

Retten oppfordret påtalemyndigheten å vurdere tiltale for seksuell omgang før ekteskap. Kildene tyder på at det ikke ble reist noen slik tiltale. Grunnen kan kanskje være at det ikke var påvist at noe egentlig samleie hadde funnet sted. En annen grunn kan være at man i praksis så mellom fingrene på at trolovede festefolk hadde en viss seksuell kontakt.

Ekteskap

Nå var det ikke annet å gjøre for de to enn å gifte seg og la det stå til. Kirkeboka viser at de ble gift i Eiken høsten 1748. Etter alt å dømme må ting ha rettet på seg for Mikkel. Paret fikk nemlig flere barn og var gift i nesten 30 år. Anna døde i 1776. Skiftet etter henne ble holdt i 1777-1778. Arvinger var enkemannen Mikkel, to voksne sønner og ei datter på 20 år.

Vi vet ikke hvordan paret hadde det i ekteskapet, men i hvert fall hadde de gleden av å få barn.