banner

banner

31. oktober 2022

Folketallet i Finnmark - en gammel hodepine


Bekymring for lavt eller nedadgående folketall i mitt gamle hjemfylke Finnmark er ikke noe nytt i 2022.



Ikke minst det siste året har det skapt bekymring både lokalt i Finnmark og sentralt at det er for mye fraflytting, for lite tilflytting og en stadig eldre befolkning i Finnmark, kanskje særlig i øst. For eksempel er folketallet i Vardø halvert på 50 år.

Men Norge er ikke alene om å slite med dette. I Murmansk oblast (fylke), som omfatter Kolahalvøya, var folketallet 1,2 millioner i 1990, mens det var nede i ca. 730 000 i 2021.

Det har kommet flere forslag i år til tiltak for å lokke nordmenn til å bli værende i Finnmark eller å flytte dit. Blant forslagene er en doblng av barnetrygden, gratis barnehage og SFO, billigere flybilletter, lengre ferie, tilskudd til kjøp av bolig, en dobling av nedskrivingssatsene for ettergivelse av studielån og redusert personbeskatning.

Per i dag gjelder flere ordninger for den såkalte tiltakssonen, som er Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms.

Allerede for over 300 år siden fantes det tiltak for å lokke folk til Finnmark, for eksempel fritak for skatt og militærtjeneste. Likevel kom det stadig meldinger til sentralmyndighetene om at Finnmark var i ferd med å bli avfolket og "nesten øde".

Forsvaret i Finnmark besto rundt 1680 av garnisonen på Vardøhus med én arkelimester (våpenoppsynsmann) og kun fem soldater - fra 1688 ti soldater.

Undersøkelseskommisjon i 1690

En av tidsperiodene hvor det ble satt fokus på økonomiske og andre forhold i Finnmark, var 1680-årene. Den gang hadde kjøpmenn i Bergen monopol på handel med finnmarkingene. Handelen besto særlig av mel og andre varer nordover og tørrfisk sørover.

Da bergenskjøpmennene klaget til myndighetene over blant annet at embetsmenn i Finnmark drev handel med innbyggerne, ble det nedsatt en kommisjon som skulle undersøke hvordan det egentlig sto til i Finnmark. Kommisjonen ble ledet av kansellisekretær Henrich Adelaer. Den undersøkte forholdene på hvert tingsted i Finnmark i 1690 og skrev en rapport på om lag 1200 sider.

"Folketelling"

Kommisjonen skriver selv at den ønsket blant annet å se "huorledes landet er bleven populerit", det vil si befolket. Hver eneste husstand er registrert. Hovedpersonen i hver husstand er oppgitt med blant annet navn, fødested, hvor lenge han hadde vært i Finnmark, hvem han eventuelt var hyrt av, og hvilke andre som var i husstanden. De siste er riktignok ikke navngitt.

Grunnen til at kommisjonen spurte om hovedpersonenes fødested og hvem de var hyrt av, var at hver bergenskjøpmann som handlet på Finnmark, hadde som en av pliktene sine å skaffe minst én mann og én kvinne til amtet årlig.

Tellingen omfatter alle "nordmenn" og sjøsamer. Fjellsamene deltok nemlig ikke i handel med bergenskjøpmennene. Til sammen er om lag 530 "nordmenn" registrert som innbyggere i Finnmark, inklusiv alle i husstanden, og ca. 290 samer.

I og med at hver eneste kystbeboer er med i tellingen, kan den godt kalles for en slags folketelling selv om den ikke oppgir navn på andre enn hovedpersonene.

Handelsvarer

Rapporten opplyser også om hvilke matvarer og andre varer hver husstand hadde mottatt i 1688 og 1689, og hvem familien handlet med.

Kommisjonsforretning over Finnmark 1690.
Riksarkivet, Danske Kanselli, Skapsaker, nr. 81:
Skap 15, pakke 125D.
Bildet viser et utsnitt av rapporten fra Talvik i Alta tingsted.

Der ser man blant annet opplysningene om husstanden til (min 7-tippoldefar) underfogd "Tommes Jonssen". Han var født i Skottland, hadde kommet fra Bergen til Finnmark på eget initiativ og vært der i 39 år, det vil i så fall si fra 1651.

Mannen hadde kone og fem barn. To av barna var gift og bodde et annet sted. Derfor var det fem personer i husstanden.

Familien kjøpte blant annet mel, malt, humle, erter, gryn, smør, kjøtt, flesk, talg, vadmel, tjære, snøre, hamp, angler og tobakk.

I Finnmark ble det ikke dyrket korn.

Det varierer hvor mye av hver vare husstandene kjøpte. Noen hadde dårlig råd og spiste sikkert mye fisk, mens embets- og tjenestemenn hadde et høyt forbruk av mel og andre varer sørfra. Betaling skjedde i form av tørrfisk.

Politisk mål

Det overordnede målet bak sentralmyndighetenes engasjement og politikk overfor Finnmark, både før, under og etter 1600-tallet, må etter alt å dømme ha vært å hindre at amtet ble avfolket og en herreløs fristelse for andre makter.

Ti år etter Adelaers undersøkelser startet den store nordiske krigen. Sammen med Danmark-Norge sto blant annet Russland for å bekjempe og svekke stormakten Sverige, noe som til slutt lyktes. Finnmark ble ikke berørt. Riksgrensen i Finnmark mot Sverige ble for øvrig fastlagt i 1751 og mot Russland i 1826.

Kilder

Adelaers kommisjonsrapport fra 1690 er interessant på flere måter, blant annet som kilde for slektsgranskere som har forfedre som bodde i Finnmark på den tida.

Kommisjonsrapporten finnes på Digitalarkivet.

Kommisjonsrapporten ble trykt i utdrag i Nordnorske Samlinger, bind 1, i 1938.
Der er ikke opplysningene om varer tatt med.

Roger Tronstad: Finnmarkshandelen i 1680-åra. Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1981. (Samme lenke som i kolonnen til høyre.)