Ariske attester

I årene 1933-1945 måtte mange tyskere skaffe bevis på at de var av arisk avstamning. En del tyske innbyggere måtte skaffe bevis fra Norge.

Et par måneder etter at Hitler kom til makten som rikskansler på nyåret 1933, ble det vedtatt lover som gjorde det vanskelig for jøder på arbeidsmarkedet. Folk som ville beholde stillingene sine eller søke på nye, særlig ledende og akademiske stillinger, måtte dokumentere at de ikke hadde jødiske forfedre.

Brev fra en tysk kvinne som trengte dåpsattest i 1937
for en norsk ane. Statsarkivet i Kristiansand. 

I Tyskland bodde det en god del mennesker av utenlandsk herkomst. Noen av dem var tyske statsborgere eller hadde tenkt å bli det. Noen tenkte å skaffe seg en stilling. Andre trengte å komme inn på et studium.

Mange måtte henvende seg til sine herkomstland for å få attester som viste at de ikke hadde jødisk blod i årene. 

En del av innbyggerne i Tyskland var fra Norge eller hadde nære forfedre derfra. For dem som for andre gjaldt det å skaffe seg attester på at de var av arisk avstamning.

I årene før og under krigen måtte derfor ansatte i statsarkiv og prestekontor lete i arkivene for å finne forfedrene til tyskere som henvendte seg, slik at det kunne utstedes dåpsattest for bestemor og bestefar.

Dette var en konsekvens av Hitlers jødeforfølgelsesprosjekt.