banner

banner

30. mai 2017

Runer i arkivene – Flatdal-steinen


I arkivet for biskopen i Kristiansand er det en omtale fra 1765 av runesteinen i Flatdal i Seljord.



Før i tida var mange prester opptatt av kulturhistoriske og andre temaer, for eksempel runesteiner. I arkivene etter geistlige kan man derfor finne opplysninger om runeinskripsjoner.

Hans Amundsen Wille (1714–1799) var sogneprest i Seljord prestegjeld i Øvre Telemark prosti i 1765. Det året sendte han en omtale av runesteinen i Flatdal annekssogn til biskopen i Kristiansand.

Willes tolkning

Han innleder med å si: «En curieux Ruune-Sten ligger uden for den lille Kirke-Dør af Fladdalls Annex Kirke i Sillejords Prestegield med denne inscription.» Så har han skrevet ned runetegnene slik han oppfattet dem, sammen med en gjengivelse med latinske bokstaver.

Willes gjengivelse av runeinskripsjonen i 1765.

Deretter forklarer han teksten:

«Ogmol er ikke mere til i Rusde. (Meningen er denne: Dette er Gaardens Navn han har beboet.) Artug er Ogmols Søn eller paarørende, han beder Thor den allformaaende Gud, at han vil tage hans nemlig Ogmols Siel i Gammen eller Glæden. Derfor er denne Sten ritet eller inscriberet. De gamle Norske kaldte skrive rita, deraf er voris ritse eller tegne kommet.

Af denne inscription sees, at Thor har været de Norske Folkes Jupiter, At de under Thors Navn tilbedet den Allformaaende eller Almægtige Gud, at de have troet Sielen har været til før den kom i Legemet. Derfor beder Artug At Gud vilde vider eller igien tage Ogmols Siel, At Sielen var udødelig, At de Effterlevendes Bøn Samt hæderlig Begravelse kunde befordre den fra Legemet adskilte Siels velgaaende. I det øyemerke bad Artug for Ogmol og giorde ham denne inscription paa hans Grav-Sten.»

Wille gjorde imidlertid en grov feil, ifølge senere forskere. Han tolket inn gudenavnet Tor og mente derfor at inskripsjonen måtte være fra hedensk tid («... ber Tor allmektige gud ...»).

Senere tolkning

Hundre år etter Wille kom Sophus Bugge til at runetegn nr. 24 og 25 ikke skulle tolkes som gudenavnet Tor, men i stedet slik at meningen ble: «... ber den allmektige Gud ...». Dermed måtte inskripsjonen dateres til kristen tid.

Fra Norges innskrifter med de yngre runer, 2, 1951, s. 216.

Steinen har denne inskripsjonen, ifølge dagens forskere:
+ okmote : ræist runar þesar ?uk biþr þørs almakan kuþ | at han take / uiþr s?l kamas : er þese stæin likr ibir +

I moderne norsk blir det:
+Ogmund(e) ristet disse runer, og ber den allmektige Gud at han vil ta imot Gamals sjel, han som denne steinen ligger over+

Det største stridspunktet ble altså Thor, kontra þørs.

Runesteinen er en liggende gravstein. Den er nå datert til middelalderen, trolig perioden 1150–1200.

Arkivkilde

Statsarkivet i Kristiansand, Biskopen i Kristiansand, Fc A V Geistlig personalhistorie, 0004 Personalhistorie, 4.2 Adskillige presters levnedsløp.


Litteratur

Norges innskrifter med de yngre runer, 2, 1951, s. 214–219.