Innføring av trafikkskilt

Tre forbudsskilt og fire varselskilt var de første trafikkskiltene som ble innført i Norge.

Sam Eyde med bil på Dal i Ullensaker i 1907.
Nasjonalbiblioteket.

De første årene av 1900-tallet var biler en sjeldenhet å se på norske veier. Skulle man ut på langtur, måtte man søke amtmannen om tillatelse til å kjøre.

For eksempel søkte Sam Eyde i juni 1906 om lov av amtmannen i Nedenes til å kjøre gjennom amtet (Aust-Agder). Den nye bilen hans skulle komme fra Tyskland til Kristiansand. Derfra skulle den kjøres til Kristiania. Imidlertid ble planene endret, da bilen skulle komme direkte fra Tyskland til Kristiania.

Korrespondanse om slike saker, for eksempel mellom 1900 og 1912, finner man i amtmannsarkivene. Der er det også rapporter om ulykker og nesten-ulykker, ikke minst situasjoner hvor hester har blitt vettskremt og løpt løpsk.

Etter mønster fra Tyskland

Trafikkskiltene fra 1913. Statsarkivet i Kristiansand,
Amtmannen i Nedenes.

I 1913 kom norske myndigheter til at tida var inne for å innføre trafikkskilt. Hensikten var å få varslet motorvognførerne om hva slags innskrenkninger eller forbud som fantes på veistrekningene på landet og i byene. Lov av 21. juni 1912 om bruk av motorvogner påla lokale myndigheter om varsling av dette.

Veidirektøren hadde merket seg at Tyskland hadde innført tre forskjellige forbudsskilt. I tillegg opplyste han at det var innført fire internasjonale skilt som varslet om fare. Veidirektøren foreslo at Norge skulle ta i bruk alle de sju skiltene for å oppfylle lovens krav om varsling.

Forslaget ble vedtatt av myndighetene - Det kongelige departement for de offentlige arbeider - i 1913.

De tre førstnevnte skiltene anga forbud mot henholdsvis kjøring med motorvogn, kjøring med motorvogn og motorsykkel og kjøring over 15 km i timen.

De fire varselskiltene anga henholdsvis skarp kurve, veikryss, jernbaneovergang i plan og åpen renne tvers over veien.

Sertifikat

Førerkortregister. Statsarkivet i Kristiansand,
Biltilsynet i Kristiansand.

For å få tillatelse til å kjøre en strekning, måtte man ha sertifikat. Det var det politiet som utstedte. Politiet førte også register over motorvogner og motorvognførere.

I 1926 ble Statens bilsakkyndige (biltilsynet) opprettet. Registre over motorvognførere kan finnes i begge disse arkivene. Her er registerkortet for en person som tok førerkort for motorsykkel i 1927 og for motorvogn i 1928.