Det sivile luftverns arkiver - en neglisjert skatt

Én type kildemateriale som blir brukt lite av dem som forsker i temaer fra andre verdenskrig, er arkivene etter det sivile luftvernet.

I 1936 fikk Norge en lov om sivilt luftvern, og det ble etablert 27 luftvernkretser i byer og tettsteder. I 1945 var antall kretser økt til 42. Luftvernkontorene var underlagt politiet.

Etter krigen ble luftvernet omorganisert ved nye lover og skiftet navn til Sivilforsvaret.

Forberedelser

Det sivile luftvern i Kristiansand - personelløvelse i oktober 1939.

Allerede før Hitler gikk til angrep på Polen i september 1939, var det sivile luftvernet opptatt med å planlegge anskaffelse av svart blendingspapir som befolkninga skulle læres opp til å bruke.

I arkivet er det mye korrespondanse om dette, og man finner prøver på blendingspapir fra produsenter.

I oktober ble det gjennomført en personelløvelse der både disponible kvinner og menn deltok. Det er mye korrespondanse om dette og i tillegg fotografier fra øvelsene.

Det sivile luftvern i Kristiansand - loftsrydding i desember 1939.

På den tida skjønte man blant annet at tyskernes flytokter over Polen forårsaket husbranner når bombene falt gjennom hustakene.

Det ble nå vedtatt å iverksette en loftsrydding der alt brennbart materiale skulle fjernes fra loftet i alle byens bygninger.

Loftsryddingen ble ansett å kunne gjennomføres best i forbindelse med den årlige julerengjøringa.

Også dette temaet finnes det både korrespondanse om og fotografier.

Beskyttelse og kontroll

Evakueringsplaner. Det sivile luftvern Kristiansand.

I luftvernets arkiv kan man finne for eksempel et skjema for hver husstand i byen, med opplysninger om blant annet hvor husstanden ønsket å evakuere.

Det finnes også mye informasjon om tilfluktsrom og tegninger av tilfluktsrommene i byens private og offentlige bygninger.

Egne protokoller for blendingskontroll viser hvem som fikk bot for ikke å ha blendet for eksempel et vindu eller en sykkellykt godt nok.

Radioapparater

Under krigen måtte alle nordmenn som ikke var tyskvennlige, levere inn radioapparatene sine.

Brev fra norske tidligere krigsfanger og deres familier om å få tildelt radio.
Det sivile luftvern Kristiansand.

Mange fikk radioene tilbake etter krigen, men en god del radioer hadde kommet bort på forskjellig vis, blant annet ved tyveri.

Etter frigjøringa vendte de som hadde sittet som fanger og overlevd, tilbake til hjemmene sine. Hvis radioene deres ikke var å oppdrive umiddelbart, kunne de søke om å få utdelt et apparat likevel.

I søknadene fra fangene eller deres pårørende fortelles det ofte om hvor fangen hadde vært under krigen.

---

Eksemplene ovenfor er tatt fra arkivet for Kristiansand sivilforsvarskrets i Statsarkivet i Kristiansand. Det kan selvsagt variere hva slags informasjon som finnes i de forskjellige luftvernarkivene fra krigen.

Jeg publiserte en lignende artikkel med flere fotografier i Fædrelandsvennen 30.11.2019.