Landssviksaken mot Knut Hamsun

En side ved Knut Hamsun var den tyskvennlige holdningen hans gjennom en stor del av livet. Holdningen ga så sterke og ivrige utslag under 2. verdenskrig at Hamsun etterpå måtte stå til rette for landssvik.

Vestlandske Tidende 23. oktober 1941.
Riksarkivet: Landssviksaken mot Knut Hamsun.

For flere år siden undersøkte jeg Riksarkivets dokumenter i landssviksaken mot Knut Hamsun og Statsarkivet i Kristiansands dokumenter om samme sak. Her er et sammendrag av saken og bilde av noen av dokumentene.

Tyskvennlig

Knut Hamsun ble tidlig en venn av Tyskland og svært kritisk innstilt til England og dets «imperialisme».

Både under første og andre verdenskrig skrev Hamsun avisinnlegg med tydelig støtte til Tyskland og det tyske folket. I et opprop i april 1940 ba han nordmennene om å «kaste børsa og gå hjem». Den norske konge og regjering hadde rømt landet, men tyskerne skulle kjempe for oss og knekke Englands tyranni, skrev Hamsun.

Knut og Tore Hamsun og Terboven.
Riksarkivet: Landssviksaken mot
Knut Hamsun.

Gjennom krigen skrev han klart og tydelig til fordel for Vidkun Quisling og Nasjonal Samling. Forfatteren var svært populær i Tyskland. Under krigen fikk han besøke Adolf Hitler, og Josef Terboven besøkte Hamsun hjemme på Nørholm ved Grimstad.

Marie Hamsun, var en aktiv foredragsholder i lokallaget av Nasjonal Samling, og hun reiste rundt i Tyskland, Danmark og Østerrike og leste fra mannens bøker for de tyske troppene. Knut Hamsuns nekrolog over Hitler sto i Aftenposten 7. mai 1945.

I arrest

I slutten av mai 1945 kom politiet til Nørholm og ga ekteparet husarrest. Den 14. juni kom politiet tilbake og tok med seg Knut Hamsun til Grimstad. Da var kona brakt til fengsel i Arendal. Forfatteren var nå nesten 86 år og plaget av flere sykdommer i tillegg til at han var nesten helt døv. Derfor ble han plassert på Grimstad sykehus i stedet for i fengsel.

Rettsbok 23. juni 1945.
Statsarkivet i Kristiansand:
Sand sorenskriverembete.

Det første avhøret ble foretatt av politiet på sykehuset 20. juni. Hamsun forklarte at han aldri hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling, men «blitt ledet denne vei». Han erkjente likevel at han var tyskvennlig og hadde skrevet avisartikler under krigen. På ingen måte ønsket han å bagatellisere forbindelsen sin med NS og tyskerne. Dagen etter kom politiet tilbake og forkynte for Hamsun at man gikk inn for å beslaglegge ekteparets eiendom og formue.

Om Knut Hamsun hadde vært medlem av NS eller ikke, skulle bli et av de mest sentrale spørsmålene i landssviksaken mot ham – foruten hva han hadde gjort, sagt, skrevet og ment, og hvor mye han eide.

I forhørsretten

Rettslig avhør skjedde i Sand forhørsrett i Grimstad 23. juni 1945. Knut Hamsun var siktet for forbrytelse mot landssvikanordningen av 15.12.1944 for å ha samtykket i å bli medlem av NS, og mot straffeloven for å ha ytet fienden bistand i råd og dåd ved avisartikler med propaganda for tyskerne. Eksaminasjonen falt «overmåte vanskelig» siden Hamsun var nesten døv. Han hadde hatt to hjerneblødninger og led av afasi og hadde dermed vanskeligheter med å finne de rette ordene. Hamsun innrømte at han hadde ansett seg som å være medlem av NS selv om han aldri meldte seg inn.

Spørreskjemaet s. 1.
Signert 15. januar 1942.
Riksarkivet: Landssvik-
saken mot Knut Hamsun.

Spørreskjemaet s. 2.

Et av stridsspørsmålene var om han var medlem av Nasjonal Samling eller ikke. Det ble ikke funnet noen søknad fra Hamsun om å bli medlem. Men bilaget, dvs. spørreskjemaet, fantes og ble brukt i retten. Ei heller var det bevis for at Hamsun hadde betalt medlemskontingent. Spørreskjemaet er datert i 1942. Der sier Hamsun at han ikke har vært innmeldt, men har tilhørt Quislings parti. Det står også at han ble opptatt i NS i desember 1940. Hvordan dette skulle tolkes, ble heftig diskutert i saken mot ham. Det hjalp ikke at forsvareren etterlyste et utfylt søknadsskjema.

Retten fant skjellig grunn til å mistenke siktede for forbrytelse mot landssvikanordningen og straffeloven. Kjennelsen gikk ut på at Hamsun skulle holdes i varetektsarrest mens saken ble undersøkt. Retten godkjente også politiets beslutning om at ekteparet Hamsuns formue ble satt under forvaltning av en tilsynsmann.

Som formell arrestant ble Knut Hamsun værende på Grimstad sykehus gjennom sommeren 1945 mens politiet etterforsket saken hans. Det var nå framskaffet kopier av en rekke tyskvennlige avisartikler som skulle brukes som bevismateriale. Siden Grimstad sykehus nå trengte plass til flere pasienter, ble Hamsun overført til Landvik gamlehjem i begynnelsen av september.

Fritt folk 17. mai 1943.
Riksarkivet: Landssviksaken mot Knut Hamsun.

Ny forhørsrett ble satt 22. september 1945. Til «lettelse av eksaminasjonen» hadde sorenskriveren denne gang forfattet fem skriftlige spørsmål som Hamsun kunne lese og svare på muntlig. Politiet i Grimstad syntes at saken tok hardt på forfatteren, som «så ut som en olding». Helst hadde politiet sett at Hamsun kunne få oppholde seg hjemme på Nørholm resten av varetektsperioden. Opphold i fengsel kunne ikke komme på tale for en så gammel og syk mann. Det ville være sørgelig om han «endte sitt liv mellom skitt og veggdyr» på det forfalne Landvik gamlehjem. «Han var dog en gang en stor mann», skrev politiet og overlot saken til Statsadvokaten for landssviksaker i Aust-Agder.

Mentalundersøkelse

Grimstad Adressetidende
14. oktober 1941.
Riksarkivet: Landssvik-
saken mot Knut Hamsun.

Statsadvokaten sørget først for at Hamsun ble undersøkt på Landvik gamlehjem av distriktslegen i Grimstad 3. oktober 1945. I rapporten skriver legen: «Pasienten virket senil.» Statsadvokaten overlot saken til riksadvokaten. Nå ble planen at Hamsun skulle mentalundersøkes av en psykiater. Dette regnes som et bevisst forsøk fra påtalemyndighetenes side på å finne mentale svakheter som kunne hindre at saken mot den gamle og syke mannen skulle ende med fengselsdom. Riksadvokaten fikk ordnet med at Hamsun skulle mentalundersøkes på Psykiatrisk Klinikk i Oslo. Der ble forfatteren innskrevet 15. oktober 1945 og ble værende de neste 3-4 månedene.

Den rettspsykiatriske erklæringen ble signert 5. februar 1946. Konklusjonen var at de sakkyndige ikke anså Hamsun for å være sinnssyk, og de antok at han heller ikke hadde vært det i tida for de påklagede handlingene. For det andre antok de at Hamsun hadde varig svekkede sjelsevner, men at det ikke var fare for gjentakelse av straffbare handlinger. Hamsun var tilbake på Landvik gamlehjem i februar 1946.

Erstatningssøksmål

På vegne av staten krevde nå Erstatningsdirektoratet at Hamsun skulle dømmes til å betale 500 000 kr og saksomkostninger. Saken ble tatt opp ved Sand herredsrett i Grimstad 16. desember 1947. Forsvareren pekte på at Hamsun aldri hadde sendt inn søknadsskjema om å bli medlem av NS, han hadde aldri hatt medlemsbok og aldri betalt kontingent.

Utklipp fra svensk avis.
Riksarkivet: Landssviksaken
mot Knut Hamsun.

Men dette ble ikke sett på som helt overbevisende argumentasjon. I 1942 hadde nemlig Hamsun fylt ut et vedlegg til søknadsskjema. Der skrev han riktignok: «Har ikke vært innmeldt, men jeg har tilhørt Quislings parti.» Øverst på skjemaet stod det også at han ble medlem i desember 1940.

For øvrig innrømte Hamsun at han hadde skrevet avisartikler i NS sin ånd.

Dommen

Dommen i Sand herredsrett ble felt 19. desember 1947. Aktor mente at jo større mannen er, jo større må hans ansvar bli, og nedla påstand om erstatning på 500 000 kr. Det ble lagt vekt på Hamsuns sterke sympati med NS og tyskerne under krigen. Det hjalp ikke at forsvarer etterlyste bevis for at Hamsun hadde søkt om medlemskap i NS. Hamsun ble dømt til å betale 425 000 kr i erstatning til staten.

Høyesterettsdommen mot Knut Hamsun
23. juni 1948. Riksarkivet: Lands-
sviksaken mot Knut Hamsun.

Saken ble anket til Høyesterett. Der ble enstemmig dom felt 23. juni 1948. Høyesterett sa seg enig i herredsrettens argumentasjon, men satte erstatningssummen ned til 325 000 kr. Takket være 350 000 kr gjennom en låneavtale med forlaget sitt – Gyldendal – klarte Hamsun å gjøre opp for seg og samtidig beholde Nørholm i slekta.

Siste linje i På gjengrodde stier lyder slik: «St. Hans 1948. I dag har Høiesterett dømt, og jeg ender min skrivning.» Dette var det siste Knut Hamsun skrev.

Etter at Marie hadde sont sin fengselsstraff, fikk ekteparet to år sammen på Nørholm inntil Knut Hamsun sovnet inn hjemme 19. februar 1952. Marie Hamsun døde i 1969.

Kilder

Riksarkivet: Landssviksaken mot Knut Hamsun (Arendal politikammer avd. Grimstad: l-sak 192/45).
Statsarkivet i Kristiansand: Sand sorenskriverembete, forhørsrettssak 58/1945.

Litteratur

Thorkild Hansen: Prosessen mot Hamsun, Oslo 1978.

---
Jeg publiserte en nesten identisk artikkel i Arkivmagasinet 3/2009, s. 26-29.