banner

banner

30. juni 2017

Statsarkivene og rettssikkerhet


I forskjellige sammenhenger har det vært sagt at statsarkivene er viktige for folks rettssikkerhet. Hva innebærer dette egentlig?



Hvert år får Arkivverket henvendelser fra mange tusen nordmenn som trenger hjelp til å dokumentere noe som ligger litt tilbake i tid. Det gjelder ofte grenser og rettigheter til eiendommer. Felles for slike saker er at de er viktige for enkeltmenneskers tarv, det vil si i juridisk og økonomisk forstand.

Som regel kommer henvendelsene fra privatpersoner, men ofte er det advokater og eiendomsmeglere som trenger hjelp. Bakgrunnen kan være nabokrangel, rettssak eller salg av eiendom.

Bare i en viss utstrekning har Arkivverket skannet og lagt ut på Digitalarkivet slike arkivserier som inneholder informasjon om eiendomsgrenser og -rettigheter. Det er vanskelig for særlig privatpersoner å finne fram relevante opplysninger i materialet som ligger på Digitalarkivet - for ikke å snakke om alt det som ikke er digitalisert.

Arkivverket får også mange spørsmål om personlige forhold tilbake i tid, for eksempel farskapssaker. Slik dokumentasjon kan ofte være velferdsmessig viktig, for eksempel følelsesmessig, i tillegg til å kunne ha juridiske og økonomiske følger. Men nedenfor vil jeg kun komme inn på eiendomssaker.

Spesialkompetanse

Spørsmålene om eiendommer gjelder som oftest opplysninger som finnes i dokumenter som er fra rundt 30 til rundt 200 år gamle, og som er avlevert til statsarkivene fra blant annet diverse domstoler. Organene beholder som regel materialet sitt selv til det er rundt 30 år gammelt.

Å framskaffe slike opplysninger krever at de arkivansatte har spesialkompetanse på flere felt og om eldre tidsperioder, blant annet kunnskaper om jurisdiksjonsområder, domstolshistorikk, saksbehandlingshistorie, ankeordning, gårddelings- og matrikkelsystem, arkivtilfang, oppsporingsmetodikk og tyding av gotisk håndskrift.

Grenser og rettigheter

Til de fleste eiendommene (gårds- og bruksnumrene) finnes det ett eller flere dokumenter med grensebeskrivelse, for eksempel målebrev, skylddeling eller jordskifte.

For mange eiendommer finnes også ett eller flere dokumenter med opplysninger om servitutter. En servitutt er en begrenset rådighetsrett over en annens eiendom. Rettigheten kan innebære å benytte beitemark, slåtter, en vei, brygge eller brønn, rett til å hogge trær eller fiske i elva, rett til å oppføre naust eller kvern, eller rett til lyng- og torvtak, for å nevne noen eksempler. For den som må avse eller innrømme en adgang til for eksempel en vei over sin eiendom, betraktes bestemmelsen som det som ofte kalles en heftelse.

Noen bestemmelser som knytter seg til en eiendom, oppfattes direkte som en byrde, for eksempel plikt til å vedlikeholde en vei eller et gjerde.

Når en rettighet har eksistert i lang tid, forekommer det ofte at innehaverne har mistet sitt eksemplar av den skriftlige dokumentasjonen, og kanskje har det oppstått tvist med naboen. Da får statsarkivene ofte spørsmål om å framskaffe informasjonen.

Dokumenter med beskrivelse av grenser, retttigheter og heftelser kan finnes i arkivene etter ulike instanser. Her skal nevnes noen korte eksempler på enkelte typer arkiver.

Forlik

Register til forliksprotokoll for Bakke, Gyland og Tonstad 1797-1831.
Forliksrådene ble etablert i 1797 under navn av forlikskommisjoner. Her startet mange eiendomstvister. Noen av dem endte med forlik, mens andre ble henvist til rettsapparatet.

Et nyere register som er laget til forliksprotokollen for Bakke, Gyland og Tonstad 1797–1831 illustrerer at svært mange saker som gjaldt grenser og rettigheter, ble behandlet av forlikskommisjonen.

En av sakene i 1797 gjaldt en grensetvist mellom gårdene Homme og Ronås i Gyland. Saken inneholder blant annet vitneutsagn og grensebeskrivelse. Den endte med forlik.

Bygdeting

Karttegning - Vanse prestegård, Knivsland og Åmdal 1779.
Vanse prestearkiv, B-III-5, kart SK/0012.
På landet var bygdetinget domstolen i første instans, for eksempel på 1700-tallet. Der fikk sorenskriveren mange eiendomssaker til avgjørelse.

Sakene innebar ofte befaring på eiendommen – på åstedet – og kalles derfor gjerne åstedssaker.

Forretningene er som regel innført i ekstrarettsprotokollene og inneholder opplysninger om grenser og rettigheter.

I 1781 fikk sorenskriveren i Lister en åstedssak til behandling. Den gjaldt Vanse prestegård, Knivsland og Åmdal. Amtskonduktør Michael Rosing tegnet situasjonskart som ble lagt fram i saken. Et eksemplar av kartet finnes i Vanse prestearkiv.

Lagting

Karttegning - Konsmo 1794.
Kristiansand lagdømme, 43, sak 324, kart SK/0512.
Fram til 1797 var de regionale lagtingene ankeinstans for dommer som var felt på bygdetingene.

Noen eiendomssaker havnet i lagtinget til lagmannens avgjørelse. Forretningene med avgjørelser om grenser og rettigheter er innført i lagtingets domsprotokoller. I tillegg finnes diverse andre dokumenter til mange av sakene.

I 1794 fikk lagmannen på Agder en sak som gjaldt området mellom Konsmo kirke og gjestgivergården til Tosten Omundsen. Premierløytnant Thomas Bast Flinthough tegnet kart som finnes blant saksdokumentene i lagtingsarkivet.

Stiftsoverrett

Karttegning - Vimrevåg og Reistad på Hidra 1837.
Kristiansand stiftsoverrett, sak 160/1837, kart SK/0532.
Fra 1797 var de regionale stiftsoverrettene ankeinstans for dommer som var felt på bygdetingene. For sivile saker, blant annet eiendomssaker, gjaldt dette fram til 1927.

Forretningene med avgjørelser om grenser og rettigheter er innført i stiftsoverrettens domsprotokoller. I tillegg finnes diverse andre dokumenter til mange av sakene.

I 1837 havnet en grensetvist til behandling i Kristiansand stiftsoverrett. Saken gjaldt grensa mellom gårdene Vimrevåg og Reistad på Hidra. Til bruk i saken tegnet konstituert amtskonduktør U.F. Møllerop et kart som ligger blant saksdokumentene i arkivet etter stiftsoverretten.

Herredsrett

Utsnitt av dom om grensen mellom eiendommer i Bakke 1945.
Flekkefjord herredsrett, sak A 30/1945.
Fra 1600-tallet og ut 1900-tallet har sorenskriverne besørget tinglysing av eiendomsdokumenter. Dokumentene er innført i pantebøker, og de finnes i skannet versjon på Digitalarkivet.

I tillegg har sorenskriverne som nevnt behandlet eiendomstvister. Fra 1927 kalles slike saker for A-saker.

I 1945 behandlet Flekkefjord herredsrett en sak om grensen mellom eiendommer i Bakke. Saken var først behandlet i forliksrådet. Fra herredsretten ble dommen anket til Agder lagmannsrett.

Jordskifte

Jordskifterettene er særdomstoler som behandler og avgjør jordskiftesaker, det vil si spørsmål om grenser og rettigheter til for eksempel landbrukseiendommer. Fra 1859 og hundre år framover het etaten Utskiftningsvesenet. Formålet med etaten var særlig å gi gårdbrukerne større sammenhengende jordteiger. Sakene gjelder innmark eller utmark. Statsarkivene oppbevarer alle jordskiftesaker fram til slutten av 1900-tallet. Protokollene inneholder lange forretninger, ofte på flere titalls sider, med svært mye informasjon om grenser og rettigheter til flere av brukene.

Utfordringer

Statsarkivene får mange henvendelser hver dag fra folk som trenger opplysninger om gamle eiendomssaker. Henvendelsene kan være tidkrevende å behandle, og de utgjør en betydelig del av de ressursene som Arkivverket disponerer.

For enkeltmenneskers rettssikkerhet er statsarkivene viktige som forvaltere av de aktuelle arkivene og av den nødvendige spesialkompetansen. Det betinger at statsarkivene til enhver tid har de nødvendige ressursene til å hjelpe folk med å framskaffe dokumentasjonen når den både etterspørres og finnes.

Svært mye av det aktuelle arkivmaterialet er ikke digitalisert (per 2017), og det finnes derfor normalt kun i original (papirformat) i statsarkivene. Det gjelder for eksempel forlikssaker, jordskiftesaker og tvistesaker.

---
Illustrasjonene er fra arkiver som finnes i Statsarkivet i Kristiansand.