banner

banner

31. oktober 2019

Theis Lundegaards reiseutgifter


Det kan være en utfordring å lage reiseregning og framskaffe kvitteringer - og enda verre før i tida.



Noen av eidsvollsmennene i 1814 hadde problemer med å dokumentere reiseutgiftene sine. En av dem var Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard. Han var en av tre representanter fra Lister.

Utgiftene

Theis Lundegaard
Wikimedia Commons
Amtmannen i Lister og Mandal ba fogden i Lister, Jens Erichstrup, 10. oktober 1814 om å skaffe en spesifikasjon på Lundegaards reiseutgifter. Fogden kontaktet Lundegaard om dette 10. desember.

Lundegaard svarte 5. januar at det ikke var mulig for ham å frambringe noen «giornal» over utgiftene. Heller ikke hadde han noen bilag å vise.

Lundegaard innså at amtmannen sikkert syntes det var rart at utgiftene hans var mye større enn Jens Erichstrups og Gabriel Lunds, som også reiste som valgte fra Lister til Riksforsamlingen. Lundegaard antok at de to andre hadde venner underveis, hvor de kunne spare litt, og Lund skulle ha brukt noen tusen riksdaler dansk kurant (rddc) av egen lomme.

Theis Lundegaards brev av 5. januar 1815 til fogden i Lister,
skrevet hjemme på Lundegaard i Lyngdal. Side 1.
Så forklarer Lundegaard hvorfor han «... blev qvit saa mange penge». Da Riksforsamlingen var ferdig, hadde han reist til Kristiania og derfra med en jakt, men «... laag børfast i 8te dage».

Så måtte han forlate fartøyet og leie skyss med andre båter til Lillesand. Hvis han hadde vært frisk, hadde han i stedet reist over land. Det tyder altså på at han ble syk på hjemveien.

Lundegaard kunne huske noen av utgiftene, særlig de store. For eksempel måtte han betale 41 rddc for et måltid mat og losji om natta hos Koch i Brevik. Hos Paul Røe i Drammen betalte han 51 rddc for en natt og 100 rddc pr. dag i Kristiania.

I hovedstaden hadde han for øvrig mottatt 400 riksbankdaler, som ble brukt til skyss, diett, vask og «vedligeholdelse» av klær. På den tida gikk det 6 riksdaler dansk kurant på 1 riksbankdaler.

(Brevet fra Lundegaard ligger i Statsarkivet i Kristiansand, Amtmannen i Lister og Mandal, Innkomne brev fra Lister fogderi 1814–1815, eske 171.)

Lundegaards fartøy

Theis Lundegaards brev side 2.
Rundt år 1800 ble det bygd et fartøy som jakt i Ny Hellesund. Jakten var på 47 bruttotonn. Den fikk navnet «Haabet». Eier var Theis Lundegaard.

Ifølge tradisjonen brukte Lundegaard «Haabet» da han dro til Kristiania. Etter Lundegaards tid ble fartøyet eid av mange og brukt helt fram til rundt 1920. Da fortalte folk i Lillesand at «Haabet» lå i Brekkestø. Den var reparert flere steder, men holdt seg fremdeles flytende.

I 1930 ble fartøyet kjøpt av en skipper i Lillesand. Han ville prøve å reparere skroget. Men han måtte gi opp, for det viste seg at fartøyet var begynt å råtne og trekke vann.

I 1939 lå fartøyet som landgangsbrygge i Bergstø. Det ble visstnok sprengt i stykker av en tysk skytebas under krigen.

Mer om fartøyet kan leses her:
Norsk Forlishistorisk Forening

Tøff stil

Lundegaard var stor av vekst, hadde en tøff stil og var ikke redd for autoriteter. Han var skuteeier og er beskrevet som skippertypen som aldri bøyde av, men som gikk rett på.

En søndag om sommeren da han var i kirka hjemme i Lyngdal, var det svært varmt, og dørene sto åpen. Det var litt støy utenfor, så presten Kielland ba om at dørene ble lukket. Men da ble det så varmt at en eldre kvinne besvimte. Da reiste Lundegaard seg opp og sa: «Du Kielland, du lokker dørane! Veid du ikkje at kjørka er vår? Dersom du ikkje lokker opp igjen, ska du finna meg!» (Fædrelandsvennen 14. mars 1939.)

En annen gang sto Lundegaard fadder. Hun som bar barnet, holdt det slik at det ble litt vanskelig både for presten og henne da barnet skulle døpes. Mens de sto der og tuklet, kommanderte Lundegaard: «Snu den andre enden fram!» (Fædrelandsvennen 14. mars 1939.)

Lundegaard satt på Stortinget i mange år. Ett år da han ikke ble valgt, skal han ha sagt til sambygdingene: «Koss meine dokke dei drøser derinne i år, når ikkje eg er der?» (Fædrelandsvennen 11. februar 1939.) (drøse=småprate)