Da Kristiansand ble grunnlagt

I år er det 375 år siden Kristian 4. grunnla byen på Sanden «… som skal kalles Christians Sand». Hvorfor ble byen grunnlagt nettopp der, og hvorfor 5. juli 1641?

Sverre Steens Kristiansands historie 1641–1814 ble utgitt i 1941 til byens 300-årsjubileum. Der peker Steen på bakgrunnen til at det ble behov for en kjøpstad (by) på Agder nettopp på 1600-tallet. Gjennom 1500-tallet var det økt sjøtrafikk i Skagerrak i forbindelse med Østersjø-handelen. Stadig flere hollandske, skotske, danske og andre fartøyer fikk behov for havner underveis for blant annet å søke ly og reparere skader.

Kristian 4.s grunnleggelsesbrev for Kristiansand,
utstedt i Bergen 5. juli 1641. Riksarkivet

Samtidig var det i flere land en merkbar økning i behovet for tømmer til skipsbygging. Da hadde Agder den ettertraktede eikeskogen å tilby. Danskekongen forsøkte primært å reservere eiketømmeret til seg selv, men eik ble stadig utskipet ulovlig. En kjøpstad med lokale myndigheter kunne være et virkemiddel til bedre kontroll.

Allerede i 1549 kom det forslag om å anlegge en kjøpstad på Agder-kysten, men det ble det foreløpig ikke noe av.

Odderøya, Kuholmen og Sanden

De to havnene som lå nærmest der hvor Kristiansand ble grunnlagt, og som nevnes i kilder fra begynnelsen av 1600-tallet, var Odderøya og Kuholmen. Dit kom det 23 hollandske, 6 danske, 2 skotske og 1 engelsk fartøy i 1601–1602. Til samme havner kom det 67 hollandske, 29 danske og 2 skotske fartøyer i 1621. Det som ble utført av varer, var først og fremst tømmer og annen trelast. Korn, salt og øl var blant de innførte varene.

I august 1630 var Kristian 4. innom Flekkerøy havn. På turen besøkte han også en av de få beboerne på Sanden. Det ble da snakk om at Sanden kunne egne seg godt som anlegg for en kjøpstad. Foreløpig ble det imidlertid ikke truffet noen formell avgjørelse om etablering eller valg av sted. På denne tida hadde kongen store militære utfordringer å hanskes med.

Flekkerøy

Flekkerøy var en viden kjent havn i Europa for de sjøfarende mellom øst og vest, særlig fra 1500-tallet. Man regner med at i hvert fall flere hundre fartøyer kan ha vært innom denne godt beskyttede havna årlig.

Kong Kristian 4.
Malt av Karel van Mander 1640.
 Fri.

Havna var egentlig hele sjøområdet mellom Flekkerøy og Møvik/Kroodden, også kalt Indre Flekkerøy. I 1550-årene ble det oppført et blokkhus – et befestningsanlegg – på Gammeløya ved Flekkerøy, til bruk ved forsvar mot sjørøvere og fiendtlige makter.

Under krigene som ble ført i Europa i 30-årsperioden fra 1618, var kampen om å beherske Østersjø-handelen ett av stridstemaene. I den forbindelsen beordret Kristian 4. bygging av et nytt blokkhus på Slottsholmen eller Slottsøen, som Gammeløya nå ble kalt. Det sto ferdig i 1635.

Denne sommeren besøkte Kristian 4. igjen Flekkerøy havn. Han beordret omfattende utbygginger. Holmen ble nå kalt Christiansø. Den nye festningen var ferdig i 1642. Flekkerøy-området manglet imidlertid noe vesentlig for å kunne bli en kjøpstad, nemlig utførselsvarer. Handelsfartøyene brukte øyområdet som uthavn, skriver Sverre Steen, men de foretrakk å gå til andre havner for å levere varer. I havner med store elveutløp var det lettere å finne mye fristende trelast.

Oddernes

I 1635 bodde lensherren i Nedenes, Råbyggelaget og Mandal på Nedenes kongsgård ved nåværende Arendal. Nå fikk han ordre av kongen om å bosette seg ved Christiansø. Men lensherren, Palle Rosenkrantz, ville heller bo nærmere Oddernes kirke. Det fikk han tillatelse til allerede høsten 1635, og de nye bygningene på Oddernes kongsgård sto ferdig i 1637.

Da lensherren flyttet til Oddernes, og da festningsbyggingen ved Flekkerøy skjøt fart 1635–1642, ble det er merkbar tilflytting av kjøpmenn og håndverkere til Oddernes sogn, blant annet til Grim, Lund og Sanden.

Utenrikspolitisk bakteppe

Sverre Steen legger vekt på at Danmark-Norges politiske stilling var mye svakere i 1640 enn tjue år før. Sverige hadde oppnådd flere seire i trettiårskrigen. Nå fryktet Kristian 4. blant annet at det ville komme et oppgjør mellom de to maktene, og at Sverige ville vinne herredømmet over Øresund og kunne bryte sjøforbindelsen mellom Danmark og Norge.

Kongen innså mer og mer behovet for at festningen ved Flekkerøy burde ha en by i nærheten, for lettere å skaffe proviant til festning og flåte, og verft til bygging og reparasjoner av skip. I 1641 ble for øvrig en nasjonal norsk hær opprettet.

Den krigen som faktisk kom mot Sverige i 1643, og som endte med freden i Brömsebro i 1645, resulterte i at Norge mistet Jemtland og Herjedalen, mens Danmark måtte pantsette Halland. Det var særlig etter dette at Sverige overtok førerstillingen i Norden.

Hvorfor sommeren 1641?

Det var også et praktisk-administrativt bakteppe for at grunnleggelsen av Kristiansand ble vedtatt akkurat sommeren 1641, og ikke for eksempel året før eller etter, men som Sverre Steen ikke kommer inn på.

Kristian 4.s segl.

Kumlokkene i Kristiansand.

Omtrent hvert tredje år pleide kongen og et utvalg av det danske riksrådet å holde et flere dagers (herre)møte i Norge i forbindelse med viktige saker vedrørende norske forhold. Dette forumet kaltes herredag. (Dag betyr møte, som i riksdag.) I Norge var det herredag i Bergen sommeren 1637. Den neste i Norge som kongen deltok i, var i 1641. Også den ble avholdt i Bergen. Til stede var også noen fra riksrådet i Danmark, pluss noen norske lensherrer og Norges stattholder og rikskansler.

Vi ser at en rekke kongebrev ble utstedt i Bergen i dagene 28. juni til 8. juli. Ett av brevene er datert 5. juli og fastsetter grunnleggelsen av Kristiansand. Kongen ønsket tydeligvis å drøfte denne saken i Norge med norske ledende herrer, før avgjørelsen. Neste herredag i Norge som Kristian 4. deltok i, var i 1646. Den ble holdt i Kristiania. På turen tilbake var kongen flere dager i Arendal. Der ble en rekke kongebrev utstedt. Reisen denne sommeren var Kristian 4.s siste norgesbesøk.

Hvorfor Sanden?

«Christiansand bys Situation 1662.» Riksarkivet

Det var ingen tilfeldighet at den nye kjøpstaden ble anlagt nettopp på Sanden. Av en litt unøyaktig karttegning fra 1662 ser vi at byen ble ansett for å ligge beskyttet til, omsluttet av Flekkerøy og mange andre øyer og holmer. Sanden lå kloss inntil Torridalselva, og ikke langt fra Topdalselva, som begge var så viktige for tømmerfløtning. Yttersonen av Sanden var ideell som opplagsplass for tømmer. Og ikke minst egnet den store sletta seg godt til å bli bebygd med rette gater og kvartaler, slik som i Kristiania, og det var en slik type renessanseby Kristian 4. ønsket seg.

Kristiansand i Aust-Agder?

Ifølge kongebrevet 5. juli skulle alle som ville bosette seg i den nye byen, nyte skattefrihet i ti år. Brevet sier også at «Christians Sand» skulle ligge på en plass som kalles Sanden i Nedenes len. Det er imidlertid ingen tvil om at Sanden, og resten av Oddernes, den gang lå i Mandals len. Grensa mellom de to lenene gikk omtrent der hvor fylkesgrensa går i dag, og ikke vest for Sanden. Det er litt merkelig at kongen og hans menn blingset.

Hvis det hadde vært slik som de skrev, ville Kristiansand trolig ha ligget i Aust-Agder i dag. Men snart er kanskje fylkesgrensa en saga blott.