I 1890-årene ble det stiftet diskusjonsforeninger for kvinner i enkelte norske byer. Der skulle kvinnene blant annet diskutere stemmerett.
I 1884 var Gina Krog med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening. Hun ønsket lik stemmerett for kvinner og menn ved kommune- og stortingsvalg, og hun var en av dem som stiftet Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. Der var Gina Krog leder fra 1885 til 1897.
 |
| Statsarkivet i Kristiansand, Privatarkiv D/625 Diskusjonsforeningen, Møteprotokoll 1921-1987. s. VII. |
Etter oppfordringen fra Gina Krog drøftet Hilda Torjusen saken med Andrea Hoch. Hun var villig til å være med. De to ble blant de mest samfunnsengasjerte kvinnene i Kristiansand, og de fikk med seg flere kvinner.
Mange menn var sterkt imot tanken om en forening for kvinner. Mennene mente at damene nå «... vilde efterabe mændene og være mænd herefter». Hilda Torjusen forteller:
«Mange havde mistro til dette nye, og herrerne var overmaade vrede – ja rasende – og der var de herrer som den dag foreningens første møde var, gik lige forbi mig, saa mig vred i ansigtet, men hilste ikke, og de bemærkninger som faldt om mig, skulle ikke tjene til at gaa ivei med lyst.»
Stiftelsesmøtet
Stiftelsesmøtet startet lørdag kveld 11. april 1896 kl. 20. Det kom 60 kvinner, som ble medlemmer. Innbyderne hadde i forveien laget utkast til lover. Formålet skulle være å diskutere litterære og samfunnsmessige spørsmål. Bare kvinner kunne bli medlem. Hvert møte skulle ha et tema og begynne med ett eller flere foredrag, etterfulgt av diskusjon og avsluttes med servering, sang og musikk. Temaet denne kvelden var «Kvindernes stemmeret». Det var «... et af dagens mest brændende spørgsmaal, der interesserede alle – og egnet sig for en omfattende diskussion».
Gina Krog på besøk
 |
| Kvinnene går til et møte i Diskusjonsforeningen. Det ser ut til at noen hadde med seg barna. Tegning av Andrea Hoch. Statsarkivet i Kristiansand, Privatarkiv D/625 Diskusjonsforeningen, Møteprotokoll 1896-1921, s. 29. |
I 1898 fikk menn i Norge alminnelig stemmerett også ved stortingsvalg. Mange kvinner ønsket nå å gå mer målrettet til verks for å oppnå det samme. Våren 1899 bestemte Diskusjonsforeningen i Kristiansand seg for å få Gina Krog til å holde foredrag både om Camilla Collett og stemmerett. Camilla Collett, som var født i Kristiansand, døde i 1895, altså året før foreningen i Kristiansand ble stiftet.
 |
| Gina Krog skal holde foredrag om Camilla Collett 15. mars 1899. Annonse i Fædrelandsvennen 14. mars 1899. |
Fædrelandsvennen meddelte etterpå at foredraget hadde trukket flere hundre tilhørere, for det meste kvinner. Gina Krog hadde snakket om hva kvinnebevegelsen hadde oppnådd så langt, og hva som gjensto å vinne. Hun så det slik at mulighetene til å oppnå stemmerett for kvinner, ikke var riktig så gode nå som tidligere, men det burde bare anspore til sterkere engasjement blant kvinner.
Fædrelandsvennen kunne 17. mars også opplyse at Gina Krog skulle holde foredrag i «Klubbens» spisesal samme kveld om det foreliggende stemmerettsforslaget. Kvinner hadde fri adgang.
 |
| Damene i Diskusjonsforeningen går til fest i«Klubben» mens herrene står slukøret tilbake. Tegning av Andrea Hoch. Statsarkivet i Kristiansand, Privatarkiv D/625 Diskusjonsforeningen, Møteprotokoll 1896-1921, s. 28. |
«Utløsning for kvinnene»
I 1946 hadde Diskusjonsforeningen i Kristiansand 50-årsjubileum. I en avisartikkel i Aftenposten samme år la journalist Jorunn Johnsen blant annet vekt på at foreningen gjennom alle år hadde tatt alt som rørte seg i tiden opp til diskusjon. Foreningen ble «... en mektig utløsning for kvinnene i Kristiansand».Den ble også en inspirator for kvinner fra andre byer i og utenfor Agder. For eksempel kom det damer fra Horten for å studere hvordan foreningen i Kristiansand fungerte. Horten hadde fått sin diskusjonsforening en måned før Kristiansand. Jorunn Johnsen var født i Horten, ble journalist i Christianssands Tidende og fra 1936 i Aftenposten. Hun skriver i den nevnte artikkelen:
«Kristiansand var læremesteren de alle så hen til. Og byen kan prise seg lykkelig fordi det var åndsaristokrater som dengang gikk i spissen og la foredrag og diskusjon på et nivå som neppe mange manns- eller kvinnesammenslutninger her i landet kan oppvise maken til.»
Det var unge, samfunnsengasjerte kvinner som stiftet Diskusjonsforeningen. De kom fra sosialt og økonomisk «gode» hjem. Slik sett kan man kanskje si at de var åndsaristokrater. De fleste av dem var ugift. Et par stykker var bare i 20-årene. Det er klart at dette var kvinner av den «nye» tid – kvinner som hadde lett for å tenke nytt, inspirere hverandre intellektuelt og påvirke sin egen situasjon. Diskusjonsforeningen var helt klart et viktig forum for politisk engasjerte kvinner i Kristiansand. Den tok også for seg mange ulike samfunnsspørsmål og litterære temaer gjennom nesten hundre år. Diskusjonsforeningen eksisterte til 1987.
Begrenset stemmerett for kvinner ble innført ved kommunevalg fra 1901 og stortingsvalg fra 1907.
Allmenn stemmerett for kvinner ble innført ved kommunevalg fra 1910 og stortingsvalg fra 1913.
---
Jeg publiserte litt om dette i 2012 på Statsarkivet i Kristiansands nettsider, men de eksisterer ikke lenger.
Mer om Diskusjonsforeningen kan leses i:
Roger Tronstad: «Kvinners stemmerett i fokus. Diskusjonsforeningen stiftes i Kristianand», i Johnny Haugen (red.): Kvinner på barrikadene. Stemmerettsjubileet på Agder. Agder historielag 2013, s. 99-108.
