En bauta over eidsvollsmenn

Hvert år på 17. mai blir det holdt tale ved mange av bautaene som er reist rundt om i landet til minne om dem som satt i Riksforsamlingen våren 1814 og sørget for at Norge fikk en grunnlov.

En av bautasteinene står på Kristiansand kirkegård og har navnet til seks eidsvollsmenn. Hvorfor er nettopp de seks hedret? Hvorfor står de fleste av dem uten fornavn? Og hvorfor er ikke alle eidsvollsmenn med tilknytning til Kristiansand hedret på samme måte?

«de her hvilende 6 eidsvollsmenn»

Bautastein i Kristiansand over eidsvollsmenn.
Foto: Roger Tronstad 2008.

To menn ble valgt for Kristiansand by til Riksforsamlingen våren 1814. Den ene var kjøpmann Ole Clausen Mørch, og den andre var residerende kapellan Nicolai Wergeland.

I den forstand er det altså disse to som er Kristiansands eidsvollsmenn – altså byens egne valgte utsendinger. Begge de to bodde i Kristiansand våren 1814.

På bautasteinen står imidlertid disse seks navnene - skrevet slik: D. Hegermann, O. C. Mørch, A. Sibbern, Bendeke, Just Ely og P. Johnsøn.

Mange år før 1914 gjennomførte man en undersøkelse fra Eidsvoll Verk og fant ut når og hvor alle eidsvollsmennene i Norge var gravlagt. Kristiansand bystyre valgte å reise et monument på Kristiansand kirkegård nettopp til minne om «de her hvilende 6 eidsvollsmenn».

Kirkegården

Kristiansand kirkegård rett utenfor sentrum av byen ble tatt i bruk i 1821, og i løpet av de nærmeste årene ble det gradvis slutt med gravlegging rundt domkirka inne i kvadraturen.

Samme bautastein fra motsatt vinkel.
Foto: Roger Tronstad 2008.

Alle de seks som er nevnt på steinen, ble gravlagt på Kristiansand kirkegård: offiser Just Henrik Ely i 1824, amtmann Claus Bendeke i 1828, kjøpmann Ole Clausen Mørch i 1829, offiser Diderich Hegermann i 1835, underoffiser Peder Johnsøn i 1836 og offiser Henrik Frederik Arild Sibbern i 1863.

I 1905 vedtok Kristiansand bystyre at kommunen skulle overta «smykning» og vedlikehold av gravstedene til Hegermann, Mørch, Sibbern og Johnsøn. Etterkommerne samtykket i dette med takknemlighet. Kommunen ønsket også å ta ansvaret for de to andre gravstedene, men de var ikke lenger synlige på kirkegården.

I 1914 sjekket man at alle de seks – og ingen andre eidsvollsmenn – var registrert som gravlagt på Kristiansand kirkegård. Alle de andre eidsvollsmennene er gravlagt andre steder i Norge. For eksempel er det minnebauta i Trondheim over eidsvollsmannen Gabriel Lund fra Lister fordi han bodde i Trondheim ved livets slutt.

Bruk av bauta

Forslag til bautaens utseende.
IKAVA, Kristiansand by, Formannskapet, Daa, eske 249.

Ikke alle eidsvollsmenn har fått bautastein. En av dem er Nicolai Wergeland, som er gravlagt på Eidsvoll kirkegård. Men allerede i 1837, mens Nicolai Wergeland bodde på Eidsvoll som prost, ble Eidsvollsbygningen kjøpt av en gruppe privatfolk med Henrik Wergeland i spissen, som ønsket at bygningen skulle bli et nasjonalt minnesmerke. Dette førte senere til at Eidsvollsbygningen ble et museum. Det nasjonale minnesmerket ligger altså i den kommunen hvor Nicolai Wergeland er gravlagt.

Et alternativ for Kristiansand bystyre i 1914 kunne ha vært å la bautaen omfatte alle de eidsvollsmennene som hadde bodd i Kristiansand, men det ville nok ha blitt vanskelig og tidkrevende å finne ut helt nøyaktig hvem som på et eller annet tidspunkt hadde bodd i byen. En annen sak er at en slik praksis på landsbasis kunne ha ført til at én og samme person ville ha havnet på bautastein i flere kommuner.

Et enklere alternativ hadde vært å ta med bare navnene på de to eidsvollsmennene som var byens utsendinger våren 1814.

Men begge deler ville være et brudd på en praksis med å ha en minnebauta over dem som er gravlagt på vedkommende kirkegård.

Skrivemåte

I 1914 var det ønskelig at navnene på bautaen skulle skrives nøyaktig slik som vedkommende eidsvollsmann selv hadde skrevet det da han signerte Grunnloven.

Brev om skrivemåten av mennenes navn.
IKAVA, Kristiansand by, Formannskapet, Daa, eske 249.

I brev til borgermesteren i Kristiansand i februar 1914 kunne Selskabet til Eidsvoldsbygningens Udstyr opplyse nøyaktig hvordan de seks eidsvollsmennene hadde stavet navnet sitt i grunnlovsdokumentet. Og nettopp slik ble de seks navnene risset inn i bautaen. Derfor står for eksempel Bendeke uten fornavn.

Wergeland ikke glemt

Det var altså ikke aktuelt å la bautaen omfatte navnene på alle eidsvollsmenn som har bodd i Kristiansand før eller etter 1814. To eksempler er stiftamtmann Niels Emanuel de Thygeson og sogneprest Laurentius Andreas Oftedahl.

Men hva med eidsvollsmannen Johan Storm Munch – han døde jo som biskop i Kristiansand i 1832? Munch er gravlagt ved domkirka, og ikke på Kristiansand kirkegård, så derfor var heller ikke han verdig til å tas med på bautaen.

På bautaen står navnene til to eidsvollsmenn som bodde i Kristiansand da de ble valgt våren 1814. Den ene er Ole Clausen Mørch. Den andre er Peder Johnsøn, som ikke ble valgt for Kristiansand by, men for sjøforsvaret.

En av de mest kjente eidsvollsmennene var Nicolai Wergeland. I 1914 ønsket Kristiansand kommune å hedre minnet hans. For det første ble han valgt til Riksforsamlingen som representant for Kristiansand by, og han bodde selvsagt i byen da han ble valgt. For det andre kom navnet hans naturlig nok ikke med på bautaen, og han fikk heller ikke noe annet minnesmerke i Kristiansand i 1914.

Under avdukingen av bautaen 17. mai 1914 holdt borgermester Knudtzon tale. Foruten de seks på steinen fant Knudtzon grunn til særlig å minnes den mann som hadde representert Kristiansand sammen med Mørch, nemlig Nicolai Wergeland. På denne dagen ble i tillegg Nicolai Wergelands grav på Eidsvoll besmykket med en krans fra Kristiansand kommune. «Dette viser at våre tanker er hos ham», sa Knudtzon.

---

Jeg hadde en nesten likelydende kronikk i Fædrelandsvennen 21. juni 2008 under tittelen «Kristiansands eidsvollsmenn».

Jeg publiserte en lignende artikkel i 2014 på Statsarkivet i Kristiansands nettsider, men de eksisterer ikke lenger.