Hvem var det som kom med passasjerskipene til Kristiansand for hundre år siden?
 |
| Martha Anderson. Foto tatt i 1921. |
I mai 1921 bestemte hun seg for å reise til Norge med dampskipet «Stavangerfjord». Hun hadde ikke besøkt Norge etter at første verdenskrig startet.
Hun skriver: «My purpose is to visit relatives in Norway and to travel around for my health. Could not tell the duration of my stay in Norway. My first stop is in Christianssand my birth city, and after that I could not tell where I may go to in Norway.»
Kvinnen skulle ha med seg sønnen James og oppholde seg hos venninnen fru Abrahamsen i Rådhusgata 23 i Kristiansand.
Visum ble innvilget av Det Kgl. norske Generalkonsulat i New York.
Visumsøknader
Visum for innreise til Norge kunne man skaffe seg fra en norsk ambassade eller et norsk konsulat i det landet man bodde i. Søknadene som finnes i Statsarkivet i Kristiansand, inneholder mange opplysninger og er utstyrt med fotografi av vedkommende.Lengden på oppholdet i Norge varierte. Noen skulle være på Sørlandet bare et par uker. Andre tok sikte på seks måneder eller et helt år, avhengig av formålet.
Nesten alle som søkte om visum for å gå i land i Kristiansand i 1920 og 1921, hadde ikke vært i Norge etter 1914. Under første verdenskrig var det nok mange som valgte å ikke reise. Da første verdenskrig var slutt i november 1918, kan det ha bydd på problemer for mange å få planlagt og gjennomført en reise allerede i 1919. Vi kan se på noen eksempler fra 1920 og 1921.
Besøke slekt
De fleste av visumsøkerne reiste for å besøke slektninger i Norge. Det gjaldt særlig folk fra USA. Mange reiste til Norge om sommeren, men noen også på vinterstid. |
| Olav T. Straume. Foto tatt i 1920. |
Olav T. Straume fra Hylestad var farmer i Thief River Falls i Minnesota i 1920. I mai fikk han visum en måned for å besøke nære slektninger i Setesdal.
Frieda Kuhlmann, født von Riegen, fra Bremen ønsket å være fire–fem uker i Kristiansand for å besøke broren sin, som var tysk konsul. Hun hadde også med seg sin far.
Noen av norskamerikanerne har skrevet visumsøknaden sin på engelsk og andre på norsk. En del av dem følte nok ikke at de var helt amerikansk ennå – byen eller bygda de ville besøke her på Agder, har flere av dem kalt for «hjemsted» eller «homestead».
For å jobbe
Noen av dem som ankom Kristiansand, var på forretningsreise og skulle besøke private firmaer med tanke på kjøp eller salg av varer.Andre skulle på arbeidsoppdrag noen uker eller måneder eller begynne i ny, permanent jobb. De fleste av disse kom fra Danmark og Tyskland og var ingeniører og montører. De skulle arbeide hos for eksempel Kristiansands Automobil- & Motorforretning, Kristiansands Gassverk, Christianssands Bryggeri og ved elektrisitetsverk i blant annet Nomeland.
Noen var håndverkere. En av dem var Louis Friedrich Kühn fra Hamburg. Han var baker av yrke og skulle begynne i arbeid hos Gustav Kühn, som hadde konditori og kafe i Kristiansand. En annen var Gretchen Marie Wendt fra Tyskland, som hadde fått jobb som vever ved Høie Fabrikker.
En annen type oppdrag skulle Peter Damian Steidl foreta i august 1920. Han var katolsk prest fra Østerrike, bosatt i København. I Kristiansand skulle han holde foredrag for de katolske St. Josephs-søstrene. Han trengte å være her i ti dager, men fikk innvilget fire uker. Steidl hadde aldri vært i Norge før.
«Holiday»
En annen gruppe visumsøkere var dem som skulle til Agder for å oppleve friluftsliv. Mange av dem var velstående personer fra særlig Danmark og England. Noen skriver uttrykkelig at de skulle på «lystreise», «rekreasjon», «ferieopphold» eller «holiday». Andre skriver at det var «for health», «for pleasure» eller «for fishing». |
| Barbara Buchmaster. Foto tatt i 1920. |
Det var flere som ville til Vigeland. Dit var det nært å komme med tog fra Kristiansand for å fiske i Otra. En britisk kjøpmann skulle dit på «salmon fishing». En annen engelskmann skriver at han ville fiske i «Topdal river». En tredje skulle ha med seg tjeneren sin og være på Bredland i Åseral «to shoot ryper and fish for trout». En student fra Oxford opplyser at han ville til Åseral en måned på «pleasure journey and rod fishing» (stangfiske).
Lord Edward Theodor Salvesen, jurist i Edinburg, var eier av Risøbank i Mandal. Risøbank ble bygd i 1901 i engelsk stil til familien Salvesen. Lordens foreldre kom fra Mandal. Sommeren 1920 planla lorden å være to–tre måneder på eiendommen sin i Mandal sammen med sin fru Isabelle og tre tjenestekvinner. Han hadde også vært der i 1919.
Skipene
Mens seilskipene i andre halvdel av 1800-tallet brukte ca. en måned på overfarten, gikk turen unna på en uke eller litt mer med dampskip på begynnelsen av 1900-tallet.Visumsøknadene oppgir hvilket dampskip hver enkelt skulle reise med. Mange av dem som tok turen fra USA til Norge, valgte å reise med «Frederik VIII» eller «Hellig Olav». Begge skipene tilhørte Scandinavian America Line.
 |
| DS "Stavangerfjord". Foto tatt ca. 1920. |
«Stavangerfjord» hadde plass til 88 passasjerer på 1. klasse, 318 på 2. klasse og 830 på 3. klasse. Skipet foretok åtte tur/retur-reiser i 1920 og ni reiser i 1921. Når dette passasjerskipet tok sin vanlige tur fra Norge, det vil si ruten Kristiania–Kristiansand–Stavanger–Bergen–New York med emigranter, så returnerte det altså til Norge med norskamerikanere som ville tilbake for å besøke gamlelandet.
---
De tre portrettfotografiene ligger sammen med visumsøknadene i arkivet for Kristiansand politikammer i Statsarkivet i Kristiansand.
Referanse for fotografiet av «Stavangerfjord» er Statsarkivet i Stavanger.
Denne artikkelen ble også publisert i Fædrelandsvennen 11.08.2018.
