Hamsuns rettsstrid om kyrne på Nørholm

I 1941 ble sognepresten i Froland dømt til å betale erstatning til Knut Hamsun.

Knut Hamsun i Dubrovnik i 1938.
Nasjonalbiblioteket.

Fra våren 1936 til desember 1938 forpaktet Hamsun bort gården sin, Nørholm, til Fridtjof Halvorsen. På den tida var Hamsun på flere reiser i utlandet. I 1938 var han i Dubrovnik.

Forpaktningsytelser

Forpaktningskontrakten mellom Hamsun og Halvorsen ble inngått 20. mai 1936.

Forpakteren skulle yte Hamsun:

–fem liter nysilt melk daglig i vinterhalvåret
–åtte liter nysilt melk daglig i sommerhalvåret
–poteter og grønnsaker til husbruk
–to sekker hvete og to sekker rug hver høst
–en gris før jul hvert år
–ferdig kløyvd ved innstablet i vedskjulet
–gjødsel til hagen
–dekning av halve utgiftene til gårdens strøm
–dekning av utgiftene til forsikring av besetning, redskaper og avling
–vedlikehold av grøfter, diker, gjerder, veier, bygninger, pumpeverk og elektrisk anlegg
–oppsyn med ulovlig fiske og krypskytteri på eiendommen

Halvorsens to brødre, sogneprest Kristoffer Halvorsen i Froland og Sverre Halvorsen i Oslo, stilte seg som selvskyldnerkausjonister for forpakterens ansvar for 3000 kr.

Rettssak

Da gården ble overlatt til forpakteren, besto buskapen av 16 melkekyr, 1 okse, 1 foringsokse, 6 kviger, 6 kalver, 1 gris og 2 hester.

Da forpaktningsavtalen ble avsluttet i desember 1938, oppsto det uenighet om hvor mye forpakteren skyldte Hamsun. Bakgrunnen var særlig at det ble foretatt kjøp og salg av kyr i forpaktningsperioden, og at den ene kua, «Fjøra», døde et par uker etter innkjøpet.

Oversikt over besetningen på Nørholm 1936-1938.
Statsarkivet i Kristiansand, sak 91/1939 A ved Nedenes herredsrett.

Saken ble først prøvd i Froland forliksråd i november 1939, men partene kom ikke til enighet, og saken ble henvist til herredsretten.

Saksøker var Knut Hamsun. Prosessfull-mektigen hans var advokat Sigrid Stray. De saksøkte var Kristoffer og Sverre Halvorsen.

Det ble mye korrespon-danse og vitneavhør, og det ble satt opp oversikter over kyrne. Hamsun mente han hadde krav på erstatning av de to saksøkte.

De to brødrene på sin side mente at Hamsun krevde for høye beløp.

Rettsmøter ble holdt i rådhuset i Arendal 23. og 30. august 1941.

De saksøktes prosessfullmektig var overrettssakfører Leif Burull. Han var oppgitt over Hamsuns forsøk på å betegne brødrene Halvorsens beløpsopplysninger som uriktige. Burull skrev blant annet: «Vel er det så at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker i den gemene verden, men heldigvis ennu ikke for en civil norsk domstol.»

Saken endte med at Hamsun vant. De saksøkte ble dømt til å betale ham 925 kr i forpaktningsoppgjør og 300 kr i saksomkostninger.