"... indstukket med Tusk"

Hva slags tatoveringer hadde norske menn på 1800-tallet?

Det er mange ulike grunner til at mennesker har tatovert seg siden urgammel tid. Det kan ha vært medisinske, terapeutiske, religiøse, rituelle, dekorative eller andre formål som lå bak.

«Tusk»

I arkiver fra slutten av 1800-tallet finner vi uttrykket «indstukket med Tusk» i betydningen «tatovert». Ordet tusj kan ha kommet til Norge på 1700-tallet fra det tyske substantivet Tusche og verbet tuschen og fra fransk toucher, som betyr å berøre (med farge). I Norge ble substantivet gjerne skrevet «Tusk» og betydde den gang sort blekk. I dag tenker vi på skriveredskapet tusj.

Tatoveringen kunne bli påført med en nål dyppet i en blanding av for eksempel aske, sukkerlake og olje. Fargen var ofte nesten sort eller litt blålig.

Det er uvisst hvor de fleste nordmenn fikk utført tatovering på 1800-tallet, og om noen gjorde det på seg selv. På slutten av hundreåret ble det utført tatoveringer blant annet i Nyhavn i København. Det skal ha startet på et bevertningssted i en kjeller, hvor den såkalte Tusch-Hans tatoverte kundene.
Københavns Museums artikkel.

Kilder

En kildetype hvor man kan finne informasjon om tatoveringer på 1800-tallet, er fangeprotokoller i fengselsarkivene. Der er de arresterte registrert, ofte med med blant annet kjennetegn. Noen av fangene hadde tatoveringer. Antallet fanger med tatoveringer må ses på som et minimumsantall, for fengselet kan nok ha oversett tatoveringene på enkelte fanger.

Vi kan ta noen eksempler på hva protokollene over varetektsfanger i Kristiansand kan fortelle. (Arkivet for Kristiansand kretsfengsel i Statsarkivet i Kristiansand.)

Motiver, initialer og årstall

I 1857 ble den 18 år gamle Jacob Jacobsen Rinden arrestert for tyveri og satt i varetekt i Kristiansand. Han hadde «… paa høire Haand indstukket med Tusk I I S 1857». Bokstavene I I S var selvsagt hans egne initialer – Iacob IacobSen. Bokstaven I ble ofte brukt for bokstaven J. Tatoveringen fikk han trolig i 1857.

Samme år hadde Rasmus Eilertsen et anker på høyre hånd og initialene R E på venstre hånd. Han var 22 år og malerarbeider. Det var svært vanlig å ha et anker på høyre hånd og egne initialer på venstre hånd. Hos noen var det omvendt. I 1862 hadde sjømannen Mikael Larsen et anker på venstre hånd og M L S på høyre. Noen hadde anker på begge hendene.

Ole Kristian Tønnesen ble arrestert i 1894. Han hadde fått
"indprikket" intialene sine, et anker, et hjerte og et fartøy.

Mange av dem som hadde tatoveringer, er oppgitt med andre yrker enn sjømann. Det kan selvsagt hende at noen av dem hadde vært til sjøs tidligere og fått tatoveringer, men det er mest sannsynlig at også mannfolk som aldri hadde vært til sjøs, lot seg tatovere.

Bruk av anker var naturlig for sjømenn. Men siden anker er symbol for håp, så var det ikke unaturlig at også andre valgte det som tatoveringsmotiv.

Når sjømenn valgte å tatovere initialene sine, kunne man tenke at det var fordi de da lettere ville bli identifisert hvis de omkom til havs og drev i land. Men det ser ut til at også andre yrkesutøvere valgte sine egne initialer. Forklaringa er kanskje ganske enkelt at det mest nærliggende når man skulle velge noen få bokstaver, var å ta sine egne.

Mange hadde initialene til andre personer enn seg selv. Det kunne nok helst være kjæresten, ektefellen eller andre nære slektninger. Tatoveringen skulle være et minne om noen man gjerne ville huske eller bli ofte påminnet om.

I 1857 ble matros Theodor Abrahamsen arrestert. Han hadde bokstavene A T A D på den ene hånda og C N A D på den andre. Muligens var det initialene til søstrene hans, for eksempel Anne Torine AbrahamsDatter og Caroline Nicoline AbrahamsDatter. På den ene hånda hadde han også et skipsanker «… indbrændt med Krudt», så det kunne også være en tatoveringsmetode.

Fire år senere ble Abrahamsen igjen arrestert. Denne gang mente de ansatte i fengselet å kunne lese bokstavene A F A D og A M A D. Dette tyder på at tatoveringene kunne være nokså svake eller stygt skrevet.

I 1860 hadde Reinert Torsen et anker på høyre hånd. Han var matros og kom fra Høllen i Spangereid. På Venstre hånd hadde han bokstavene R T S H og F 1842. Av kirkeboka ser man at han var født i 1842. Han hadde også årstallet 1858, som kan ha vært det året han ble konfirmert, dro til sjøs eller fikk tatoveringen. Mange hadde tatovert et årstall som kan stemme med en konfirmasjonsalder. Det var nokså vanlig at gutter dro til sjøs straks de var konfirmert.

I 1862 er det et eksempel på anker og stjerne på høyre hånd, og på venstre en krone i tillegg til initialene. Noen hadde krone og anker på høyre hånd og krone og initialer på venstre. Fra rundt 1865 opptrer også blomster og i 1870 et kors.

Mange tatoveringer

Ole Kristian Tønnesen ble arrestert igjen i 1895.

Fra 1880-årene ser det ut til å ha blitt vanligere med mange tatoveringer. Dessuten brukes nå «tatovere» som verb.

I 1885 ble en matros fra Kragerø arrestert for fyll og tigging. Det var mistanke om at han brukte feil navn. Det er ikke oppgitt noen tatoverte initialer, men han hadde «tatoveret» på høyre hånd et hjerte, ei stjerne og et anker, og på armen nedenfor albuen «en Dame». På venstre hånd hadde han ei stjerne, et anker og en sirkel med to ankre i kors.

I 1886 hadde en sjømann et tatovert armbånd over høyre arm, et anker og årstallet 1867 ovenfor tommelfingeren. Han var 37 år, så 1867 kan godt ha vært året da han dro til sjøs eller fikk tatoveringen. Han hadde også tatovert en ring på høyre langfinger. Ovenfor venstre håndledd hadde han tatovert et armbånd og et anker.

---

Man kan nok finne ut mye om tatoveringer i Norge på den tida ved å granske et større kildemateriale.