Bråket rundt hakekorsflagget 1. mai

I 1930-årene ble det bruduljer i mange norske byer når det tyske konsulatet heiste hakekorsflagget 1. mai.

Siden 1890 har 1. mai vært arbeidernes internasjonale kamp- og festdag. I Hitler-Tyskland ble 1. mai derimot gjort om til en slags nasjonal festdag fra 1933. Da den frie fagbevegelsen samtidig ble oppløst, førte det til sterke reaksjoner både i og utenfor Tyskland.

Hakekorsflagget. Wikimedia Commons.

I 1933 ble også nasjonalsosialistenes partiflagg, det vil si hakekorsflagget, tatt i bruk som offisielt flagg, og fra høsten 1935 ble hakekorsflagget eneste nasjonalflagg fram til våren 1945. Fra og med 1933 var det vanlig at tyske konsulater i ikke-tyske land heiste hakekorsflagget 1. mai og ved andre anledninger.

I mange byer førte konsulatenes bruk av hakekorsflagget til demonstrasjoner og aksjoner, blant annet kutting av flagglinen. Fredrikstad, Larvik, Haugesund, Bergen, Kristiansund og Narvik var blant byene hvor det var demonstrasjoner eller aksjoner 1. mai 1933.

I politiarkivene finner man dokumentene i straffesakene mot dem som aksjonerte mot hakekorsflagget. I avisene finner man til en viss grad omtale av det som skjedde, men da er omtalen gjerne farget av avisas politiske syn.

Kutting med barberblad

Tollbodgata 7 i Kristiansand 1. mai 1934.
Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansand politikammers arkiv.

I Kristiansand var det rolig i 1933, men året etter braket det løs. 30. april gikk det rykter om at den tyske konsulen skulle heise hakekorsflagget 1. mai.

En arbeidsløs ungdom bestemte seg for å gå til aksjon. Han utrustet seg med en lang stang med barberblad på tuppen.

Om morgenen 1. mai ble hakekorsflagget heist på konsulatets balkong i andre etasje i Tollbodgata 7 i Kristiansand, hvor konsulen bodde. Aksjonisten gikk opp i andre etasje i nabohuset, Tollbodgata 9, hvor to arbeidergutter leide rom. Derfra klarte han å kutte den ene snora til hakekorsflagget.

En stor menneskemengde hadde nå samlet seg utenfor bygningen.

Rikstjenesteflagget. Wikimedia Commons.

Bare sekunder etter at flagglinen var kuttet, tok en fotograf bilde av flaggene. På fotografiet ser man hakekorsflagget til høyre med den ene linen avkuttet.

Til venstre på fotografiet er trolig det såkalte rikstjenesteflagget, som hadde sort stripe øverst, hvit i midten og rød nederst, med riksørnen midt på flagget. Rikstjenesteflagget var i bruk av tyske myndigheter fra 1933 til 1935.

Rettssak

Etter påtrykk fra konsulen, og på vegne av den tyske legasjon i Oslo, ble det iverksatt etterforskning, og aksjonisten ble pågrepet, avhørt og siktet.

Retten lot det være formildende at hakekorsflagget «[...] av siktede i likhet med store deler av befolkningen i Norge føles som en sterk provokasjon». På den andre siden fant retten at handlingen hadde «et terroristisk anstrøk».

Siktede ble i forhørsretten i august 1934 dømt til en bot på 50 kroner for brudd på straffelovens paragrafer 95 og 291. Den første satte bøter eller inntil ett års fengsel for blant annet å forhåne en fremmed stats flagg eller gjøre skade på en fremmed representants eiendom. Den andre paragrafen satte bøter eller inntil ett års fengsel for blant annet å påføre skade på noens gjenstand. Dommen var i tråd med utfallet av saken i blant annet Fredrikstad og Narvik året før.

Domfelte betalte imidlertid ikke boten og måtte derfor sone fem dager i fengsel i september. Det korte fengselsoppholdet tyder vel på at dommen var nokså mild.

Det ble iverksatt etterforskning også mot andre mistenkte i saken, men de ble frifunnet.