Knut Hamsun i rettstvist om skogen på Nørholm

Fra våren 1919 til sommeren 1920 lå Hamsun i strid om bruken av skogen på Nørholm.

I desember 1920 var Hamsun i Stockholm og mottok nobelprisen i litteratur for Markens grøde. Da var han i en langvarig rettsstrid om grøden på Nørholm. Den har jeg skrevet om tidligere:

http://arkivgransking.blogspot.com/2017/12/knut-hamsun-og-rettssaken-om-grden-pa.html

Sommeren 1920 var Hamsun nettopp ferdig med en rettssak om skogen på Nørholm. Den skriver jeg kort om nedenfor.

Da Hamsun kjøpte Nørholm i Eide av Ludvig Longum høsten 1918, var en del av skogen blinket og skulle ikke følge med i handelen. Den delen av skogen hadde nemlig Longum solgt til AS Vessøens Dampsag, Fevik i Fjære. Men våren 1919 hevdet sagfirmaet at det hadde rett til å blinke og hogge også ublinket furu og gran på sørvestsida av bekken som rant gjennom eiendommen.

Hamsun går til sak

Dette reagerte Hamsun på gjennom overrettssakfører N.B. Herlofson, som la saken fram for fogden i Nedenes i mars 1919. Nå hadde sagfirmaet begynt å blinke og hogge også ublinket skog både på sørvestsida av bekken og i annen ublinket skog på eiendommen. Herlofson ba da fogden om å nedlegge forbud mot dette.

Fogden arrangerte nå en såkalt forbudsforretning på sagfirmaet kontor. Der la firmaet fram en skoghandelskontrakt fra mars 1918, som omfattet all furu- og granskog ned til en viss størrelse. Kjøperne forbeholdt seg to års drift og rett til å kjøre hvor som helst i skogen og langs alle veier på eiendommen, samt fri opplagsplass ved og rundt Nørholmkilen. Trær som hindret opplagsplass langs stranda, kunne hogges ned. Prisen var 130 000 kr.

Vessøens Dampsag mente nå at den hadde rett til hogst på hele Nørholm. Hamsun, derimot, sa at kontrakten var ukjent for ham da han kjøpte Nørholm, og at han derfor kjøpte eiendommen i god tro. Den såkalte forbudsretten (fogdens representanter) ga Hamsun medhold, og firmaet ble ilagt forbud mot å blinke og hogge ublinket skog.
(Forbudsforretningen er innført i: Sand sorenskriveri, pantebok 58 (1918–1920), s. 283–284.)

Hamsun brakte nå saken inn for forliksrådet i Fjære for å oppnå erstatning for ulovlig blinking og hogst. Saken ble ikke løst i forliksrådet, men gikk videre til herredsretten.

Dommen i juli 1920

I herredsretten endte det med dom i juli 1920. Hamsun fikk medhold. Forbudet fra mars 1919 ble stadfestet. Vessøens Dampsag skulle betale Hamsun erstatning for all skog som ble blinket og hogd vinteren 1918/1919. I tillegg skulle sagfirmaet dekke Hamsuns saksomkostninger.
(Sand sorenskriveri, sivile saker 1919, eske 26, sak 7/1919.
Sand sorenskriveri, dombok 7 (1918–1922), s. 136–142.) 

Erstatningssaken sommeren 1920

Rett etter dommen gikk Hamsun til sak for å oppnå erstatning også for skader som var påført eiendommen i forbindelse med hogsten. Den ene skaden var at dampsagas tømmerkjørere hadde hogd opp golvet i ei løe på Nyhaven og brukt til brensel, og dessuten hadde de ødelagt døra i løa ved å bruke den som underlag for en hest. En annen skade var at kjørerne hadde ødelagt steinbrygga ved Nørholmkilen ved at de hadde veltet tømmerstokkene fra sleden utover brygga på en så uforsiktig måte at bryggas murvegger hadde blitt slått i stykker. Dette ville Hamsun ha erstatning for.

Knut Hamsuns egen avskrift av skoghandelskontrakt 1918.
Statsarkivet i Kristiansand.

I august 1920 ble det holdt ekstrarett og åstedssak på Nørholm for å besiktige skadene. Blant dokumentene som ble lagt fram, var en avskrift av hogstkontrakten fra mars 1918. Avskriften ser ut til å være med Hamsuns håndskrift.

Hamsuns advokat gjorde oppmerksom på at i hogstkontrakten hadde ikke sagfirmaet betinget seg rett til å benytte Nørholms brygge som opplag for de tunge tømmerstokkene. Selv om de hadde det, måtte de ha passet på å ikke skade brygga.

Hovedvitnet var Ottar Kristian Rønning, 29 år, gårdsbestyrer 1918–1919 og bosatt på Nørholm. Han opplyste at skaden på løa i Nyhaven ikke kunne påvises nå siden løa var revet og oppført et annet sted, og nytt golv var lagt.

Så ble brygga undersøkt. Rønning hadde oppdaget at firmaets tømmerkjørere lesset tømmerstokkene på brygga på en slik måte at murveggene løsnet og gikk i stykker. Noen av sprekkene var nå fylt igjen med sand og grus. Rønning kjente til at tømmerkjørerne hogde golvet i løa og brukte det til brensel, og at de ødela døra for å bruke den til underlag for en hest.

(Sand sorenskriveri, sivile saker 1920, eske 27, sak 9/1920.
Sand sorenskriveri, ekstrarettsprotokoll 14 (1914–1923), fol. 214a–215b.) 

Dommen i august 1920

Dommen gikk ut på at Vessøens Dampsag skulle betale Hamsun 500 kroner i erstatning for skade som tømmerkjørerne hadde påført steinbrygga vinteren 1918–1919 og 150 kroner for å ha hogd opp golvet i løa i Nyhaven og ødelagt døra, og i tillegg 250 kroner i saksomkostninger.
(Sand sorenskriveri, dombok 7 (1918–1922), s. 146–149.)