Barnefattigdom før i tida var noe man forsøkte å råde bot på ved forskjellige tiltak.
Blant de viktigste årsakene til barnefattigdom i dag er at foreldrene er enslige forsørgere eller uten arbeid. Samme trekk var blant årsakene til fattigdom i eldre tid.
Et av virkemidlene man tok i bruk for å hjelpe barn som var hardest rammet av fattigdom, var legater.
Kong Karl Johans legater
Karl Johan var konge i Sverige og Norge fra 1818 til 1844. Han opprettet en rekke legater for å avhjelpe blant annet trengende personer i en by eller en region.I 1828 opprettet kongen et legat for Kristiansand. Der i byen gikk legatet som regel bare under navnet "Kong Carl Johans legat". Mer presist skulle det anvendes til "Opfostring og Opdragelse af fattige Børn eller trængende Forældres Børn, samtlige af Almue-Classen i Christiansands Bye".
Legatet besto av en gave - en kapital - på 2000 spesidaler. Legatet skulle bestyres av fattigvesenet i byen. Kapitalen skulle stå urørt, mens rentene skulle utdeles to ganger i året til noen få fattige barn under konfirmasjonsalder.
Pengestøtten kunne brukes til mat, klær eller annet som var viktig for barna. I 1872 søkte en mann om støtte til sønnen på 13 år, som gikk på allmueskole. Det var vanskelig for faren å skaffe bøker til sønnen "og dels at give ham den Frihed udenfor Skoletiden, som er nødvendig for at han kan lære sine Sager".
 |
| Søknad fra 11-åringen Petra Emilie Pedersen 28. mai 1886 om fattigstøtte. Arkivsenter sør, Kristiansand by, Fattigvesenet, Kong Carl Johans legat. |
Jente søker om hjelp
Søknadene om legatstøtte er ofte skrevet og signert av barnets mor eller far. Av og til er det signert av barnet og skrevet i jeg-form. Som vedlegg til søknadene er det attest fra lærer om barnets evner og oppførsel på skolen.I 1886 søkte den 11 år gamle Petra Emilie Pedersen om å få en porsjon av Kong Carl Johans legat for fattige barn i Kristiansand.
I søknaden står det at foreldrene hennes ikke kunne leve sammen.
Av faren fikk hun ikke noen ting til underhold, verken mat eller klær.
Bare mora underholdt jenta "i al Tarvelighed". Derfor våget jenta å nære håp om at andragendet måtte komme i gunstig betraktning, som det står i brevet.
Alt tyder på at det er mora som har skrevet søknaden, men det er trolig jenta selv som har signert egenhendig med navnet sitt.
På baksiden har mora bekreftet at opplysningene i søknaden er korrekte. Læreren på pikeskolen hvor jenta gikk, kunne opplyse om at hun var både flittig og flink. Petra Emilie fikk ingen støtte. Av 24 søkere var to av guttene de heldige.
