I gamle rettsprotokoller ligger det utallige vitneutsagn om slektskap.
På 1500-, 1600- og 1700-tallet var det forbud i Danmark-Norge mot å gifte seg med tremenning. Det var også forbudt å gifte seg med tremenning til avdøde ektefelle, og med dem som var i enda nærere slekt. (Dette framgår av kirkeordinansen av 2. september 1537, ekteskapsordinansen av 19. juni 1582, kongebrev av 6. mai 1589 og Norske lov 1687, 3-18-9.)
I Norge hendte det ofte at man giftet seg med noen fra samme bygd eller nabobygd. Da var sjansen stor for at man var i nokså nær slekt med hverandre, særlig i små bygdesamfunn hvor begges beste- og oldeforeldre hadde bodd.
Man kunne søke kongen om lov til å gifte seg hvis man var i slekt i forbudte ledd. Mange søkte og fikk tillatelse.
Tremenningene Sofie og Bjørn
I 1738 ønsket Bjørn Pedersen og Sofie Asgautsdatter i Lister og Mandal å gifte seg. De var tremenninger. Det vil si at de var i slekt «i tredje ledd». De hadde altså felles aner tre ledd tilbake. Derfor søkte de kongen om tillatelse. Kongen innvilget søknaden under forutsetning av at de skaffet seg vitne på at de ikke var i nærere slekt enn de påsto. Dette var en typisk - det vil si representativ - sak.Bevillingsbrevene fra kongen er innført i Danske Kansellis kopibokserie som kalles Norske registre (såkalte åpne brev). Kongens svar 12. september 1738 på søknaden fra paret ovenfor er innført her (lenke): Danske Kanselli, Norske registre 1737-1738, fol. 476a.
Vitnemålet (tingsvitnet) på slektskapet i slike tilfeller ble som regel skaffet i retten når det var tingsamling etter at bevillingsbrevet var mottatt. Tingsvitnet er innført i rettsprotokollen (tingboka).
Sofie og Bjørn skaffet vitner på tinget i Helvig ved Farsund 2. mars 1739. To vitner kunne bekrefte at Bjørns farfar, Sivert Salvesen, var broren til Sofies farfar, Torgie Salvesen. Tingsvitnet er innført her (lenke): Lister sorenskriveri, Tingbok 1738-1740, fol. 91b.
Samme dag som Sofie og Bjørn skaffet vitner på slektskap, gjorde to andre par det samme på samme sted, som vi kan se i tingboka.
Bevillingsbrev
Korrespondansen som gjaldt ekteskapsbevillinger gikk normalt gjennom biskopen. Derfor kan det ligge en del saksdokumenter i bispearkivet. I arkivet for biskopen i Kristiansand stift ligger det for eksempel en utskrift av tingsvitnet i saken til Sofie og Bjørn. |
| Ekteskapsbevilling 1791. Arkivverket, Biskopen i Kristiansand |
I bispearkivet kan det også ligge et originalt eksemplar av bevillingsbrevene fra kongen. Ut på 1700-tallet ble det vanlig med trykte skjemaer.
Her er ekteskapsbevillingen i 1791 til Peder Larsen fra Egersund og Ingeborg Torgiesdatter fra Helleland. De var altså fra dagens Rogaland. De to var søskenbarn.
Kongen forutsatte at paret skulle bevise på behørige steder at de ikke var nærere «udi Slægt eller Svogerskab» enn søskenbarn.
Kongen forutsatte også at paret skulle betale noe til hospitalet siden selve bevillingsbrevet ikke kostet noe.
Ikke søkeplikt 1770-1775
Under Johan Friedrich Struensee, som var den egentlige makthaveren i Danmark-Norge fra 1770 til 1772, ble det innført en rekke reformer. Blant annet kunne tremenninger og søskenbarn gifte seg uten å søke om tillatelse. (Forordning 27. desember 1770 og 3. april 1771.) Men i 1775 kom det igjen påbud om å søke om dispensasjon i slike tilfeller. (Forordning 14. desember 1775.)Påbudet om å søke falt bort i 1800, unntatt ved ekteskap med enke etter bror, morbror eller farbror. (Forordning 23.05.1800.) Omkring 1800 forsvinner mesteparten av slike søknader fra kanselliets kopibøker fordi bevillingsmyndigheten ble delegert til amtmann/stiftamtmann.
Søknadene er kassert
I Digitalarkivets brukerforum i 2012 ga en kollega av meg i Riksarkivet, Tor Weidling, en nyttig redegjørelse for kildene som finnes der. Lenke: Digitalarkivets brukerforum, innlegg fra Tor Weidling 2. august 2012.Om ekteskapssøknadene skriver Weidling: «I forbindelse med søknad om ekteskapsbevilling mottok nok Danske Kanselli både en søknad fra de som ønsket å gifte seg og som regel også andre vedlegg - f.eks. attester fra lokale embetsmenn, kollegaer og slektninger, saksreferat fra behandling i tamperetten osv. osv. Søknadsdokumenter er vanligvis arkivert i serien "Norske innlegg". Dessverre kom det bestemmelser på sent 1700-tall og ved inngangen av 1800-tallet som ga Danske Kanselli adgang til å kassere dokumentene i mange sakstyper. Min erfaring er at saksdokumentene til ekteskapsbevillinger er systematisk luket ut fra "Norske innlegg". Jeg antar at det samme er tilfelle i den tilsvarende serien i det danske Rigsarkivet som omfatter søknader mv. fra Danmark.
Det er jo veldig leit med disse arkivkassasjonene som ble foretatt i gammel tid i Danske Kanselli, for søknadene med vedlegg ville ha vært en virkelig godbit for slektsforskere. Heldigvis finnes det altså noe materiale i f.eks. bispearkiver, men det hadde jo vært greit å ha et samlet materiale for hele Norge som hadde dekket godt over 100 år.»
Her kan det legges til at etter 2012 er Norske registre og Norske innlegg fram til 1799 skannet og publisert på Digitalarkivet. Der kan man finne ekteskapsbevillingene og undersøke om enkelte søknader kan være bevart.
