I kirkebøkene kan man se at enkelte brudepar ble viet "i huset".
Noen trolovede par ønsket å bli viet i hjemmet sitt, eller det som skulle bli hjemmet deres. Vi tenker da ikke på borgerlige vielser, men vielser foretatt av en prest i kirkelig regi. Vielse i huset kunne man få tillatelse til etter søknad.
I forordning 13. mars 1683 heter det (II, 4) at når bryllupet er berammet, skal enhver la seg vie i kirka, eller - når de har kongelig tillatelse - "i deres egne Huse".
 |
| Bevilling til hjemmevielse 1791. Arkivverket, Biskopen i Kristiansand. |
Hjemmevielse måtte det søkes om til kongen. Tillatelsene, det vil si bevillingsbrevene, kan finnes i for eksempel bispearkivene.
Her er et eksempel på hvordan et bevillingsbrev for hjemmevielse så ut.
Tellef Børrusen og Asper Halvorsdatter fikk tillatelse 15. april 1791 til å bli viet hjemme i huset, uten forutgående trolovelse og lysning.
For slik tillatelse måtte paret betale 11 riksdaler. Det var ganske mye. For den summen kunne man kjøpe for eksempel to kyr eller ti geiter. Det var helst folk fra de høyere sosiale lagene som søkte om vielse i hjemmet. På den måten ble vielsen en mer eksklusiv - eller ekskluderende - handling, som ikke hvem som helst hadde adgang til å bivåne på samme måte som hvis vielsen skjedde i kirka. Kanskje var dette motivet, i tillegg til at man på den måten viste at man hadde god økonomi.
Paret ovenfor ble viet 11. juli 1791. Her er vielsen deres innført: Kirkebok for Herefoss 1780-1816, s. 30.
Søknadene om vielse i huset kan være kassert i Danske Kanselli. Men bevillingsbrevet skal være bevart (som kopi) i kanselliarkivet, i tillegg til det eksemplaret som ble sendt til biskopen med kongens eller kanselliets signatur.
Se også bloggartikkelen min om søknader og bevillinger til vielse mellom slektninger.
