Avhør av to jøder i 1780

I 1780 dukket to jøder opp på sørkysten av Norge. Hvem var de, og hvordan forholdt myndighetene seg til dem?

Før 1851 hadde ikke jøder lov til å bosette seg i Norge. Det var likevel én gruppe jøder som hadde lov til å reise til og fra Norge i forbindelse med handel, nemlig "portugisiske" jøder, også kalt "portugisjøder" eller "sefardiske" jøder. Det vil i praksis si først og fremst spanske og portugisiske jøder og etterkommere av disse. Privilegiet fikk de i 1657. Mange av dem var svært velstående, og kongen i København hadde lånt store pengesummer av dem i 1650-årene.

I 1750 ble privilegiet stadfestet. «Jøderne af den Portugisiske Nation» skulle fremdeles få reise uhindret fram og tilbake i kongens riker og drive handel.

Pågripelse

Høsten 1780 dukket to jøder opp i Kristiansand. Byen hadde fått eget politimesterembete i 1776. En instruks det året sa at det var politimesterens oppgave å pågripe "jøder, tatere og andre ukristne mennesker som omløbe og besvige folk".

De to jødene ble pågrepet i Kristiansand 20. september 1780. Dagen etter iverksatte politiet avhør av de to.

Meyer Emanuel

Meyer Emanuel, som kanskje egentlig het Emanuel Meyer, framviste et latinsk pass utstedt i Amsterdam 28. desember 1779. Passet ble påtegnet av politiet i Rouen i Frankrike ved jødens ankomst der 22. august 1780. Derfra reiste han 29. samme måned med den hollandske kapteinen Willem Wessela til Norge.

Utsnitt av politiavhøret 21. september 1780.
Statsarkivet i Kristiansand.

I Sælør, en øygruppe i Lyngdal, forlot han skipet fordi han var syk og fordi skipet skulle gå videre med trelast. Han og kameraten ble satt i land av losene. Derfra gikk de to landeveien til Kristiansand.

De hadde ikke utgitt seg for å være jøder, men kjøpmenn. Han visste ikke at det var forbudt for jøder å oppholde seg i Norge. Underveis hadde han solgt noen alen bånd, og i Kristiansand gullringer, et sølvur, signeter og stokker.

Av en kjøpmann i Kristiansand hadde han tatt imot to tobakksdåser, åtte urkjeder, seks urbånd, fire spanskrør og tre tegnebøker. Trolig var det for å forsøke å selge varene. Ved forhøret leverte han tilbake fem urkjeder, fem urbånd, to spanskrør og tre tegnebøker, så kanskje han hadde solgt noe.

Han framviste også et futeral med fem gullsigneter med innlagte karneolsteiner, to små balsamdåser, to gullurnøkler, 34 alen silkebånd, 26 alen sorte silkebånd og 4 alen smale silkebånd.

Mannen var 32 år og født i Metz i Lothringen (Lorraine i Frankrike). Foreldrene var døde. Han hadde reist som kjøpmann rundt i Holland, Frankrike og Tyskland.

Moses Prag

De portugisiske jødenes synagoge i Amsterdam.
Fra Fouquet-Atlas 1760-1783.
Foto: bma.amsterdam.nl

Deretter framsto Moses Prag. Han hadde et hollandsk pass utstedt i byen Middelburg i Zeeland 24. august 1780, og med påskrift i Rouen.

Prag var 24 år og født i Amsterdam. Faren, som var i live og het Judas Emanuel Prag, var diamantsliper i Amsterdam. Moses Prag var også utlært diamantsliper.

For seks år siden reiste han til London og var der i tre år. Så dro han til Flandern og Brabant og handlet med «galanterie», det vil si pynt eller fine ting. Derfra dro han til Zeeland og til Rouen, hvor han traff Meyer Emanuel.

På de andre spørsmålene ga Prag samme svar som kameraten.

Edelsteiner

Gullsmeden Torgie Landås møtte under forhøret for å taksere noen safir- og rubinsteiner og andre galanterier som jødene hadde med seg. Verdien var 26 riksdaler. På den tida var det nok til å kjøpe et av de aller minste husene i Kristiansand, bestående av ett rom og kjøkken.

Husverten

Også jødenes husvert, Truls Henriksen, møtte i retten. Han hadde ikke meldt fra til myndighetene om de to reisende fordi han trodde at de var franske borgere fra et fransk skip.

Sendt bort

Etter at avhøret var innført i protokollen, tok politimesteren av avskrift og leverte til stiftamtmannen med spørsmål om hvordan saken burde løses. Stiftamtmannen svarte at de to skulle sendes til et land der de hadde tillatelse til å oppholde seg. Politimesteren sørget så for at de to ble sendt med et fartøy til Holland. Det gikk ofte skip fra Agder til Holland med trelast.

Det kom ikke fram noe uttrykkelig i avhøret om at den ene eller begge var å regne som portugisisk. De hadde tydeligvis heller ikke leidebrev, det vil si et slags visum eller en tillatelse til å besøke Norge. Det ser ikke ut til at de ble bøtelagt. Kanskje var det fordi myndighetene var i tvil om jødene kunne ha en portugisisk avstamning.

------------

Takk til pensjonert arkivar/historiker Oddleif Lian, som nylig oppdaget dokumentet.

I Frode Ulvunds bok Fridomens grenser 1814-1851. Handhevinga av den norske "jødeparagrafen" (Oslo 2014) kan man lese om andre jødiske personer som var i Norge før 1851.