I Norge har noen samer rett til å utøve reindrift.
Det samiske reinbeiteområdet i Norge er inndelt i seks regionale beiteområder: Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og det sjette Sør-Trøndelag og Hedmark.
Reindrift utenfor det samiske reindriftsområdet krever særskilt tillatelse.
Her skal jeg kort omtale to eksempler på 1900-tallskilder som dokumenterer rettigheter innen reindrift. Men det finnes svært mye annet materiale i arkivene, både fra 1900-tallet og tidligere.
Reinmerke og rettighet
Ved lov i 1888 ble registrering av reinmerker innført i Finnmark og i 1897 i andre områder.Statsarkivet i Tromsø, Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, Reinmerkeprotokoll Kautokeino 1935-2009. |
Bare personer av samisk slekt, innklusiv inngiftede, samboere og adoptivbarn, har rett til å utøve reindrift i samiske reinbeiteområder.
Reindrift må da være hovednæringen.
Også foreldrene eller besteforeldrene må ha hatt reindrift som hovednæringsvei.
Retten omfatter beite i fjell og utmark, opphold, flytting med rein, husvære, motorferdsel, gjerder og anlegg, brensel og trevirke og jakt, fangst og fiske.
Reinmerkeprotokollene dokumenterer hvem som har reinmerke, og hvordan merket ser ut.
Reinmerkeprotokoller finnes skannet på Digitalarkivet.
Reinbeitedistrikter og siidaer
Statsarkivet i Tromsø, Reindriftsforvaltningen i Finnmark, Melding om reindrift 1935, distrikt 26, s. 1. |
Et reinbeitedistrikt er den administrative enheten for en eller flere siidaer (nordsamisk siida, sørsamisk sijte).
Reindriften er organisert i siidaer, det vil si familiegrupper som samarbeider om ulike oppgaver. Siidaens sammensetning kan variere, avhengig av blant annet årstider.
En siida eller siida-andel, også kalt driftsenhet, kan bestå av for eksempel en hovedperson, ektefellen, barna og andre slektninger eller bekjente.
Ved reindriftsloven av 1933 kom det klarere pålegg enn tidligere om å levere årlige meldinger om reindrift. Det var hovedpersonen i siida-andelen som skulle levere en slik årlig melding på et skjema. Der framgår det hvem som tilhørte siida-andelen, og hvor mange rein deltakerne eide.
Samme melding, s. 2. |
Meldingene er som regel utfylt på ettervinteren og forklarer hvor reindriften skal foregå kommende vår, sommer, høst og vinter.
Noen ganger har hovedpersonen av en eller annen grunn ikke levert melding. Av og til har meldingen kommet bort. Og enkelte ganger står det ikke hvor beitestedene var.
Her ser vi meldingen som Mikkel Johansen Eira fylte ut i mars 1935. Familien hans hadde bosted i Kautokeino og oppholdt seg der hele vinteren. Om sommeren var reinen i distrikt 26 (som for øvrig het Lákkonjárga), og lå på vestsida av Altafjorden.
Meldingene i 1930- og 1940-årene viser som regel fra noen titalls til 150-200 rein per hovedperson. Sjelden er tallet så mye som 300-500. Tallet er nesten alltid avrundet til nærmeste 10, 50 eller 100. Enkelte barn hadde noen få rein.
Meldingene om reindrift dokumenterer altså hvem som har drevet denne næringen gjennom 1900-tallet, og hvilke beiteområder som ble brukt.
De som er tilknyttet den samiske reindriften, utgjør litt mer enn 3000 personer. Av dem er om lag 2200 i Finnmark. Det finnes ingen offisiell statistikk over hvor mange med samisk identitet som finnes i Norge, så det er umulig å si om dette dreier seg om for eksempel 40 000 eller 50 000 voksne og barn. Men i 2021 var ca. 20 000 personer registrert i Sametingets valgmanntall.
I 2015 var det 534 siida-andeler i Norge. Av dem var 375 i Finnmark.
Det finnes rundt 250 000 tamrein i Norge. Av dem er mer enn 185 000 i Finnmark. I 2015 var tallene henholdsvis 212 000 og 145 000.
Dagens administrasjon
Reindriftsnæringen er underlagt Landbruksdepartementet. Reindriftsforvaltningen, med betegnelsen Landbruksdirektoratet avdeling reindrift, har sin administrasjon i Alta. Avdelingen er departementets ytre fagetat og har ansvaret for forvaltning, veiledning og forskning innen fagområdet reindrift. Den regionale forvaltningen av reindriften er underlagt statsforvaltere i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag.---------------
Kilde for 1900-tallet: Statsarkivet i Tromsø, Lappefogden/reindriftsforvaltningen i Finnmark/Vest-Finnmark/Øst-Finnmark.
Kilde for dagens forhold: Landbruksdirektoratet (https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/reindrift)