«Enhver veed, at en Amtmand i Norge aldrig gives Bestalling paa at bestyre to eller flere Amter.»
Dette slo Stortinget fast for to hundre år siden i forbindelse med en debatt om Agder. Likevel – fra 1. januar 2016 bestyres begge agderfylkene av én fylkesmann. Embetet heter Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Gjennom årene har det vært foretatt mange og ulike typer endringer i styret av Agder.
Syssel og sysselmann
På 1200-tallet var syssel betegnelsen på forvaltningsdistriktet som var ledet av kongens fremste representant samme sted, nemlig sysselmannen. Agder kan ha bestått av to sysler, nemlig «Aust-Agder» og «Vest-Agder» (det siste også kalt «Nord-Agder»). Betegnelsene forekommer i gamle kilder.Len og lensherre
Fra 1300-tallet og til 1660-årene var Norge inndelt i len. Hvert len ble overdratt av kongen til en lensherre – også kalt befalingsmann – som vederlag for tjenester som lensherren skulle utføre. En av tjenestene kunne være å bidra militært. Vederlaget kunne være å beholde lenets inntekter, for eksempel skatter som innbyggerne betalte.Kort og forenklet besto Agder av fire len; Nedenes, Råbyggelaget, Mandal og Lister. Nedenes besto av kystbygdene i øst, mens de indre bygdene i øst utgjorde Råbyggelaget.
En lensherre kunne ha hele eller deler av Agder i len. For eksempel var Palle Rosenkrantz lensherre over Mandal, Nedenes og Råbyggelaget i årene 1631–1648. Fra 1637 hadde han også ansvaret for Lister len mens befalingsmannen der var hos kongen. Det var for øvrig Palle Rosenkrantz som fikk bygd Oddernes kongsgård i 1630-årene, og som bosatte seg der. Gården eksisterer ikke lenger i dag.
Amt og stiftamt
I 1662 startet prosessen med å avskaffe lensvesenet i Norge. I stedet ble landet gradvis inndelt i amt og fikk i årene framover et stadig mer utbygd lokalt og regionalt embetsverk. De to østlige lenene ble slått sammen til Nedenes og Råbyggelagets amt, og de to vestlige til Lister og Mandals amt.Det tyske ordet amt betyr embete. Embetsmannen som bestyrte amtet, fikk tittelen amtmann.
Men i tillegg til amtene ble det i 1671 etablert fire regionale hovedamt (overamt) i Norge. Den sørligste hovedamtsregionen skulle hete «Christianssands eller Agdesidens hovedamt», ifølge bestemmelsen i 1671. Hovedamtene falt sammen med bispedømmenes grenser. Den vanlige betegnelsen på bispedømme var stift. Hovedamtene kom derfor til å bli kalt stiftamt. Det vanlige navnet på det sørligste hovedamtet ble etter hvert «Christianssands stiftamt». Det omfattet begge agderamtene og i tillegg Bratsberg amt (Telemark) og Stavanger amt (Rogaland).
En av stiftamtmannens oppgaver var å være myndighet over byene i stiftamtet. Noen saksområder hadde han i fellesskap med biskopen, for eksempel innen kirke-, skole- og fattigstell.
Kombinert embete
 |
| Ludvig Rosenkrantz, stiftamtmann i Stavanger/Kristiansand 1680-1685. Maleri av David. |
I 1682 bestemte kongen at Stavanger stift skulle endre navn til «Christianssands stift», og at stiftamtmannen og biskopen skulle flytte fra Stavanger til den nye stiftsstaden, Kristiansand. Dermed fikk kirka i Kristiansand status som domkirke.
I praksis flyttet stiftamtmann Ludvig Rosenkrantz motvillig til den «skarpe og magre ort» Kristiansand i 1683. Biskopen flyttet året etter.
I 1691 kom en organisatorisk nyordning for styret av Agder. Fra nå av skulle stiftamtmannen også være amtmann i Nedenes og Råbyggelagets amt. Denne ordningen holdt seg helt til 1815. Også andre steder i landet var stiftamtmannen samtidig amtmann over ett av amtene.
Stiftamtmannens residens i Kristiansand fra 1683 lå nederst i Elvegata. Der bodde flere av stiftamtmennene gjennom 1700-tallet.
Bytte av amt
I 1815 ble det foretatt en justering av overøvrighetsfunksjonene i Norge. Det skjedde ved en kongelig resolusjon av 16. mars det året. Noen av punktene gjaldt Agder. |
| Amtmannsuniform befalt av kongen i 1801. Statsarkivet i Kristiansand. |
Den daværende amtmannen i Lister og Mandals amt skulle i stedet bli amtmann i Nedenes og Råbyggelaget. Byttet av amt skjedde 22. mai 1815. Daværende stiftamtmann var Oluf Borch de Schouboe. Han byttet amt med broren, Ulrik Frederik Anton de Schouboe, som satt med Lister og Mandals amt inntil våren 1815. Sistnevnte bodde i Kristiansand. Han ble nå pålagt å bosette seg «i eller ved Arendal». Det ville han ikke. Han ble værende i Kristiansand til han sluttet i embetet i 1837. Deretter har embetet hatt sitt kontor i Arendal fram til i dag.
I 1812 kjøpte staten Kirkegata 9 i Kristiansand og oppførte et stort trehus som stiftamtmann Schouboe bosatte seg i. Der ble stiftamtmennene boende helt til huset brant i 1892, og så videre i det nye, fine murhuset som ble oppført på branntomta.
Fire amt?
I mange av dokumentene fra 1700- og 1800-tallet brukes betegnelsene «Nedenes og Råbyggelagets amter» og «Lister og Mandals amter», altså i flertall. Til Riksforsamlingen våren 1814 skulle hvert amt i Norge stille med tre representanter. Fra Agder kom det tre fra «Nedenes amt», tre fra «Råbyggelagets amt», tre fra «Lister amt» og tre fra «Mandals amt». Her tillot Agder seg å opptre som om det besto av fire amt. Også ved valget høsten 1814 til det overordentlige storting ble det valgt representanter fra hvert av de fire «amtene».Spørsmålet om Agders amtsinndeling og kombinerte eller todelte amtsnavn ble diskutert i Stortinget i 1815 og i 1818. Det endte med klar tale:
At et Amt har tvende Navne gjør intet til Sagen. Raabygdelaugets og Nedenæs samt Listers og Mandals Amter, som de i daglig Tale kaldes, [...] udgjøre kun hver for sig eet Amt, hvilket er notorisk og behøver intet Beviis, og det saameget mindre, som at enhver veed, at en Amtmand i Norge aldrig gives Bestalling paa at bestyre to eller flere Amter.
Hver amtmann kunne altså bare bestyre ett amt. Det mente i hvert fall Stortinget den gang.
Fylke og fylkesmann
Gjennom 1800-tallet – etter at Norge i 1814 slapp vekk fra det danske eneveldet – kom det opp flere forslag om å endre amtsnavnene her i landet og ta i bruk gamle, norske landskapsnavn og betegnelser. Dette føyde seg inn i fornorskingsprosessen og utviklinga av nasjonalfølelsen på den tida. Saken ble ikke mindre aktuell etter unionsoppløsninga i 1905. Under første verdenskrig ville man også gjerne kvitte seg med den tyske betegnelsen amt.Et av forslagene i en komité i 1905 gikk ut på å erstatte amt med det gamle norske ordet syssel, og at Agder skulle bestå av «Østagder syssel» og «Vestagder syssel». Under debatten som fulgte i årene 1914–1918 gikk man heller inn for å velge fylke, som også var en norsk betegnelse på et administrativt område i middelalderen. Blant forslagene til tittel på embetsmannen ble jarl, fylkeshøvding og sysselmann lagt fram, men man endte med fylkesmann.
Ved lov av 14. august 1918 ble amt forandret til fylke. De to amtsnavnene på Agder ble forandret til Aust-Agder fylke og Vest-Agder fylke. Det ble én fylkesmann for Aust-Agder og én for Vest-Agder. Tittelen stiftamtmann falt bort. På det tidspunktet var det likevel ikke noe særlig igjen av stiftamtmannens opprinnelige særoppgaver. Samtidig ble stift endret til bispedømme, og Kristiansand stift skulle nå hete Agder bispedømme. Endringene skulle tre i kraft fra 1. januar 1919.
------
Statsarkivet i Kristiansand oppbevarer arkivene etter Stiftamtmannen i Kristiansand, Amtmannen i Nedenes (og Råbyggelaget), Amtmannen i Lister og Mandal, Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder.
------
Dette er en redigert versjon av min artikkel «Den gang amtmannen kunne bestyre bare ett amt» i Fædrelandsvennen 4. mai 2015.
