I 1814/1815 ble det gjennomført hele tre nasjonale valg i det nye «demokratiske» Norge. Det ene av de tre var valget til et ordinært storting.
Det første nasjonale valget var det som ble holdt våren 1814 til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det andre var valget høsten 1814 til det første overordentlige storting. Begge de to kan kalles grunnlovgivende forsamlinger. Det overordentlige storting trådte sammen 7. oktober 1814 og skulle tilpasse Grunnloven av 17. mai til unionen med Sverige. Den nye Grunnloven ble vedtatt 4. november.
Biskop Christian Sørensens stemmeseddel på åtte valgmenn 24. desember 1814. Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS, Kristiansand by, Magistraten, Stemmesedler 1814, eske 6. |
Valgene på Agder til det første ordinære storting skjedde siste uke i desember 1814 og første halvdel av januar 1815.
Alle de tre nasjonale valgene i 1814/1815 skjedde indirekte. Det vil si at de stemmeberettigede først valgte en gruppe valgmenn. Så møttes valgmennene for å velge representanter til nasjonalforsamlingen. Fra 1906 har stortingsvalgene vært direkte.
Pakken med stemmesedler etter stortingsvalget i Kristiansand i 1817 er fortsatt uåpnet februar 2017! Interkommunalt arkiv i Vest-Agder, Kristiansand by, Magistraten, Stemmesedler 1818, eske 7. |
Den gang trådte Stortinget sammen hvert tredje år. Valgene til Stortinget 1818 ble holdt høsten 1817. Det var stortingsvalg hvert tredje år fram til og med 1936, deretter hvert fjerde år, unntatt i 1940 og 1944.
Det finnes svært mye dokumentasjon om de første stortingsvalgene, blant annet i statsarkivene og de interkommunale arkivene. Blant dokumentene er brev om organisering av valgene, rapporter om valgresultater, stemmesedler og tellelister.
Litteratur
Tronstad, Roger: «Drev egdene med valgfusk? Nærblikk på valgene i 1814 og 1815», i Seland, Bjørg (red.) Selvstendighet og nasjonsbygging 1814–2014. Agderseminaret 2014 (Kristiansand 2015), s. 115–146.