I arkivet for biskopen i Kristiansand er det en omtale fra 1765 av en runeinskripsjon på en liten klokke (bjelle) fra Åmotsdal kirke.
Hans Amundsen Wille (1714–1799) var sogneprest i Seljord prestegjeld i Øvre Telemark prosti, med blant annet Åmotsdal anneks, i 1765. Det året sendte han en omtale av runeinskripsjonen til biskopen i Kristiansand.
Willes tolkning
Wille skriver:«Paa en liden Klokke i Aamodtsdalls Kirke, som er det øverste Annex i Sillejords Prestegield, fandt Jeg denne inscription. Klokken er som en liden haandklokke som blev brugt tilforn at ringe Presten i Predike-Stolen med. Rune Skriften er denne.»
 |
| Willes gjengivelse av runeinskripsjonen i 1765. |
Så gjengir Wille runetegnene slik han oppfattet dem.
Deretter gjengir han det som han mente var betydningen på gammelt og nytt språk:
+ Unnulfer perthe kloko deisa
«Aanulv forærede denne Klokke»
Senere tolkning
I senere tid er inskripsjonen tolket slik i norrøn språkform:+Unnulfr gerði klokku þessa
Og i moderne språk:
«Unnulf gjorde denne klokke»
Wille hadde rett i at runen for p fantes i inskripsjonen, og senere forskere har drøftet hvorfor ikke runen for g ble brukt. Det kan man lese om i litteraturen som er oppgitt nedenfor.
Klokken
Noen år etter 1765 kom klokken bort. Den «dukket opp» i Kolding i Jylland i 1876. Der oppdaget man runene, og klokken kom samme år til Nationalmuseet i København, hvor den ennå finnes.Klokken er laget av malm og er ca. 17 cm høy. Den har vært tidfestet til 1200-tallet.
Klokken hang i stavkirken i Åmotsdal på Willes tid, men ble kanskje solgt på auksjon da stavkirken ble revet og en ny kirke oppført mot slutten av 1700-tallet.
Foto: Runeklokken fra Åmotsdal, Nationalmuseet i København. Av Orf3us - Eget verk, CC BY 3.0.
