Omkomne fra Helgoland i 1864

Et sjøslag ble utkjempet utenfor Helgoland i Tyskebukta 9. mai 1864. Flere av de omkomne ble gravlagt i Norge.

Slaget ved Helgoland. Josef Carl Berthold Puettner.

Det var en del av den dansk-tyske (andre slesvigske) krig, som varte fra 1. februar til 20. juli 1864. Slaget 9. mai sto mellom fartøyer fra den danske marinen og de østerrikske og prøyssiske marinene.

Danskene vant en begrenset seier i denne krigen, som de til slutt tapte. Med drepte og sårede om bord satte fregatten ”Jylland”, fregatten ”Niels Juel” og korvetten ”Heimdal” kursen nordover mot Kristiansand. Fartøyene ankret opp utenfor byen 10. mai. Danskene ble tatt imot med åpne armer. De sårede ble brakt inn til Tollbodbrygga og videre til byens militære sykehus.

Danskenes dødsliste

Gottliebs liste s. 2.

Gottliebs liste s. 1.

13. mai satte orlogskaptein Gottlieb opp en liste over de til da 15 omkomne. Gottlieb hadde kommandoen på "Niels Juel".

Listen ble stilet til den danske konsulen i Kristiansand, som leverte den til stiftsprosten. Noen dager etter ble de tre neste omkomne påført listen.

På listen er hver enkelts stilling oppført - helbefaren, halvbefaren osv. - og distrikt og vervingsnummer.

Listen ligger i Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansand stiftsprosti, Innkomne brev 1864-1867.

Kirkeboka forteller

Statsarkivet i Kristiansand, Kirkebok for Kristiansand 1852-1866.

Kirkeboka viser navnene på de 18 gravlagte. Av dem ble 15 drept 9. mai. De ble gravlagt 13. mai "... med al den Ceremoni og Høitidelighed, som man har kundet skaffe".

To døde 14. mai og én døde 16. mai på det militære sykehuset av skader. De ble gravlagt 17. mai ved siden av kameratene sine.

I tillegg ble den danske sjømannen Peter Adamsen gravlagt for seg 17. mai siden han døde av feber og ikke av skader fra slaget.

Klokkerboka har omtrent de samme opplysningene.

Statsarkivet i Kristiansand,
Klokkerbok for Kristiansand 1861-1870.

Etter begravelsen kom det melding fra Marineministeriet om de korrekte navnene på de omkomne.

Fra "Niels Juel":
Christian Sophus Hannibal Heggum
Jens Thøgersen
Sophus Ludvig Wilhelm Bekker
Lauritz Julius Reinvaldt.

Fra "Jylland":
Carl Christian Denker
Niels Andreas Christensen
Christian Sørensen
Christen Nielsen
Hans Marsk Lund
Peter Hansen
Socrates Plato Maximilian Schnittger
Christian Frederik Haacker
Hermann Meyer
Jens Nielsen
Søren Johan Bøttger Sørensen
Anders Peter Baaring Rasmussen
Christian Bruhn
Hans Peter Nielsen.

Begravelsen

Slaget og begravelsen av de omkomne ble omtalt blant annet i Kristianssands Stiftsavis og Adressekontors Efterretninger i dagene 11.-21. mai 1864.

Bauta på Kristiansand kirkegård
over de falne i slaget ved Helgoland i 1864.
Foto: Roger Tronstad 2019.

Begravelsen fredag 13. mai startet kl. 16 med sørgesalutt fra orlogsskipene. Samtidig stengte byens butikker. Militære tropper og borgerkorpset stilte seg i rekke fra Tollbodbrygga til kirkegården. Kl. 17 var de døde brakt i land, og prosesjonen satte seg i bevegelse.

Først gikk danskenes musikkorps etterfulgt av to dannebrogsfaner. Deretter kom kistene parvis. De var dekket av Dannebrog, kranser og blomster, som "velvillige Damehænder" hadde brakt om bord i store mengder.

Etter kistene kom de falnes krigskamerater, deretter de danske offiserene, Kristiansands geistlige, norske militære offiserer, borgerkorpsets offiserer, øvrige militære og sivile autoriteter og en stor del av byens borgere. Gatene var strødd med grønne blader. På begge sider sto en stor, taus folkemengde.

Kl. 18 kom følget til kirkegården. Der var det laget en stor fellesgrav. De 15 kistene ble lagt ned side ved side. Det ble sunget en gravsang. Stiftsprost Lassen holdt "en varm og hjertelig Tale". Han snakket om det skjønne i kampen og døden for et elsket fedreland, og han avsluttet med en bønn for Danmarks framtid, dets heder, frihet og selvstendighet. Rektor Friis formidlet deretter "vor Sympati for det betrængte Broderfolk".

Den danske eskadren forlot Kristiansand 13. mai kl 21.30.

De tre som ble gravlagt 17. mai, ble også ledsaget av et tallrikt følge.

En bauta på kirkegården over de 18 falne danskene er i alle år blitt bekranset 9. mai. Særlig ved 50-årsminnet i 1914 var det stor høytidelighet med blant annet krans fra kongen av Danmark, noe som framgår av flere lokalaviser rundt 9. mai 1914.

---
Denne artikkelen publiserte jeg i 2014 på nettsidene til Statsarkivet i Kristiansand, men de sidene eksisterer ikke lenger.

Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS ved Terje Nomeland har skrevet om slaget og bautaen.

Michael Bach har skrevet om de falne.