Fattigfolk og "fantefolk" - et lite innblikk

I gamle dager klarte en del fattige, omflakkende mennesker å bli bofaste husmannsfolk.

Andre fattige i bygdene forble i fattigdom gjennom livet, uten egen jord. Noen fattige slo seg sammen med "fantefolk" og levde en omstreifende tilværelse. Mange emigrerte i stedet. Men ikke få fattige døde før voksen alder. 

Vi skal straks se at kjendisen Håvard Heddes barn og barnebarn havnet i alle de nevnte kategoriene.

Samfunnsforskeren og teologen Eilert Sundt, født i Farsund i 1817, var opptatt av blant annet "fantefolket". Fra 1850 og framover utga Sundt flere beretninger om "Fante- og Landstrygerfolket" i Norge. I Anden Aars-Beretning om Fantefolket (Kristiania 1862) omtaler Sundt med noen linjer enkelte av Håvard Heddes etterkommere. Sundt registrerte ikke bare de som tilhørte gamle "taterslekter", men også fattigfolk av for eksempel husmannsfamilier, som flakket omkring fra sted til sted for å tigge, stjele, søke fattigstøtte eller søke korttidsarbeid. 

Arkivene er fulle av informasjon om Norges fattige. Vi skal trekke fram noen eksempler på hvordan kildene kan gi innblikk i livet til de som fikk en vanskelig start.

Håvard Hedde hadde to sønner. Den ene het Håvard og var født i 1790. Den andre var Torjus, født i 1797. Vi skal bruke dem som eksempler og se på eventuelle likheter og forskjeller i livssløp.

Her har jeg skrevet om Håvard Hedde.

Håvard Heddes sønner i tyverisak i 1819

I 1819 var Håvard Heddes to sønner, Torjus og Håvard, innblandet i en tyverisak. Saken ble behandlet på bygdetinget i Nedenes sorenskriveri. Det var ekstrarett med forhør flere ganger i mars og april i 1819.

Den ene anmeldte var Torjus Håvardsen. Han forklarte at han var 22 år og født på plassen Moen under Mo i Gjerstad. Foreldrene var Håvard Hedde og Åslaug Skauen, som begge var døde og "... meget fattige og omvankende, ernærede sig med Landsarbeide og tildeels betlede". Torjus var døpt og konfirmert i Gjerstad. Han var tre-fire år gammel da faren døde. Deretter hadde han vanket omkring med mora og søsknene og søkt næring ved arbeid og fiske, men også betlet. For 4 ½ år siden kom han i tjeneste hos presten Abel i Gjerstad, ble konfirmert der og giftet seg for tre år siden med Ingrid Jørgensdatter, som også tjente hos presten. De fikk bopel på plassen Tangen under Kveim i Gjerstad, hvor de oppholdt seg en vinter, og deretter på plassen Viken under Holte i Gjerstad. Der bodde de nå og hadde festet plassen. De levde av å fiske ål og utføre diverse arbeid. De hadde to barn. Torjus hadde også tjent to år på Østerholt i Gjerstad, fisket om sommeren og laget garn og hogd ved om vinteren. Han forklarte at grunnen til tyveriet av matvarer var at han ikke hadde noe arbeid å livnære seg av. Han sa at han ikke hadde gjort seg skyldig i noe galt tidligere.

Håvard Håvardsen var også anmeldt. Han forklarte at han var 29 år, født på plassen Vassenden i Holt, døpt i Holt og hadde samme foreldre som Torjus. Håvard var hos mora til han var 16 år. Så reiste han til Evje, ble gjeter hos presten og ble konfirmert der. Han tjente hos presten i to og et halvt år og deretter hos andre i Evje. For to og et halvt år siden (det vil si i 1816) kom han til broren på plassen Viken. Der hadde han vært siden og fisket ål. Han sa at han ikke var tiltalt eller dømt for noe tidligere. Håvard forklarte at han stjal kjøtt fra Brokeland i Gjerstad i vinter og brakte det til broren. Det var for å ha til livets opphold i disse vanskelige tider. I denne saken ble det lagt fram attest på Håvards dåp 27. desember 1790.

Om natta ei tid etter jul hadde Håvard Håvardsen og Håvard Torsen kommet til Torjus sitt hus på Viken. De to førstnevnte hadde hatt med seg en halv gris, en svinemage og en kvart kalv som de hadde stjålet fra et stolpehus på Brokeland. Dessuten hadde de stjålet poteter andre steder. Den totale verdien av alt var 14 spesidaler.

Dommen 21. april 1819 mot Håvard Håvardsen, Torjus Håvardsen og
Håvard Torsen. 

Brødrene fikk godt skussmål. Retten kunne ikke finne at de hadde vært innblandet i noe galt tidligere. De var unge, "fattige og høist trængende". Dette og deres "ringe Opdragelse" ble ansett som formildende.

Dommen ble felt 21. april. De to brødrene og den tredje personen ble dømt til å sitte i tukthuset i Kristiansand. Torjus fikk to måneder, Håvard tre måneder og den tredje personen fire måneder. Fangeprotokollen viser at alle tre ble innsatt 3. mai 1819 og sonte hele straffelengden.

Hvordan så Håvard ut?

I forbindelse med arrestasjon ble det ofte notert signalement på fangene. I arkivet etter fogden i Nedenes finner vi beskrivelse av hvordan Håvard så ut.

Håvard Håvardsen ble arrestert 13. mars 1819. Han var 67 tommer høy (175-176 cm). Han hadde mørkeblå øyne, brunt hår og "mandslige" skuldre og lemmer. Han var ikledd grå vadmelstrøye, sorte vadmelsbukser, sort vest, strieskjorte, hvitt halstørkle, hoser, sko og hatt.

Håvard ble én tomme høyere enn faren. Se den nevnte artikkelen min om Håvard Hedde.

En passprotokoll 1806-1847 for Nedenes fogderi viser under 4. august 1819 at fogden påtegnet et pass fra Håvard Håvardsen, som nå var ankommet fra tre måneders opphold i Kristiansand tukthus. Passhaveren ble pålagt å begi seg rett hjem og søke lovlig næringsvei der.

Politisaken mot Torjus i 1822 – ulovlig salg av brennevin

Tingboka for Nedenes sorenskriveri viser at det ble holdt politirett på strandstedet Barbu i Tromøy 20. desember 1822. Torjus Håvardsen Viken var innstevnt. Han hadde solgt noen sauer til en slakter. Slakteren kunne ikke betale Torjus med penger, men henviste til en kjøpmann i Kragerø. Kjøpmannen kunne heller ikke gi Torjus penger. I stedet fikk Torjus 52 potter brennevin. (En pott tilsvarer nesten en liter.) Brennevinet prøvde Torjus å selge i Gjerstad mot poteter, som han trengte til familien. Han skjenket, solgte og lånte ut brennevin til flere personer i hjemmet sitt søndag morgen 3. november.

Torjus forklarte i politiretten at han ernærte seg av fiske om sommeren og av å lage hekter og kammer. Saken endte 21. desember med at Torjus ble ilagt en bot på 26 spesidaler til Gjerstad skole- og fattigkasse for ulovlig salg av brennevin og for helligbrøde, og i tillegg åtte spesidaler i saksomkostninger.

Hvordan så Torjus ut?

Sommeren 1823 var det innbrudd og tyveri på gården Angelstad i Holt. Saken kom opp for ekstrarett i Nedenes sorenskriveri 18. og 23. juli. Torjus var innkalt som vitne fordi han hadde vært i nærheten av Angelstad på den aktuelle tida. Gjennom forklaringa hans får vi vite at han hadde gått innom mange gårder i Søndeled, Holt, Vegårshei og Froland for å fiske i diverse vann. Han ble ikke dømt. Det viste seg at det var stortyven Ole Høiland som var gjerningsmannen.

Torjus ble arrestert i forbindelse med episoden sommeren 1823. Fogdearkivet viser at han hadde blå øyne, sort hår og var 71 tommer høy (186 cm). Han var ikledd sorte vadmelsbukser og trøye, stripet vest, halstørkle av bomull, strieskjorte og hatt, men var uten sko og strømper. Han ble løslatt etter et par uker.

Torjus ble altså ca. ti cm høyere enn broren sin og 13 cm høyere enn faren.

Torjus bøtelagt 1828 for drukkenskap

Tingboka for Østre Nedenes sorenskriveri for 15. august 1828 viser at Torjus var anmeldt for drukkenskap. Under avhøret forklarte han blant annet at foreldrene hadde flyttet fra sted til sted da Torjus var liten. Saken endte med at han og Bjørn Jensen fikk bot.

Straffesaken mot Torjus 1829-1830 for vold

Fra sommeren 1829 til våren 1830 verserte det en sak i Østre Nedenes sorenskriveri der Torjus Håvardsen Viken og Bjørn Jensen Holte var tiltalt for vold. Tingboka inneholder flere rettsreferater i juni, juli og november 1829 og februar og mars 1830. Det var også avhør i Bamble i denne saken i august og oktober 1829. To vaktmenn hadde blitt angrepet mens de voktet noen arrestanter. Referatene bekrefter igjen at Torjus bodde på plassen Viken under Holte i Gjerstad, at han hadde festet plassen på livstid, og at han ofte var på fiske. Ellers omtales også de tidligere sakene som Torjus var innblandet i. Dommen ble felt 6. mars 1830. Torjus ble dømt til tre måneder i Kristiansand tukthus for vold mot de to vaktmennene. Bjørn Jensen ble dømt til to måneder i tukthuset.

Dommen ble anket til stiftsoverretten. Der ble underrettsdommen stadfestet 28. april 1830. Så ble saken anket til Høyesterett, hvor dommen falt 30. september samme år. Stiftsoverrettens dom ble opprettholdt, men soningsstedet skulle være nærmeste festningsanlegg, det vil si Fredrikstad festning.

Straffesaken mot Torjus 1833-1836 for heleri

Fra sommeren 1833 verserte det en straffesak i Østre Nedenes sorenskriveri der tre personer var tiltalt i forbindelse med stjålne verdisaker. Den ene av de tre var "Torjus Hedde" – eller Torjus Hagene, som han nå helst ble kalt siden han bodde på Hagene under Fone i Gjerstad. I to år framover ble det holdt en rekke avhør i saken. Det ble også tatt opp flere tingsvitner i Kristiansand.

Bakgrunnen for saken var at det ble begått tyveri av store mengder verdisaker i statsråd Diderich Hegermanns hjem i Kristiansand 26. november 1832. Det viste seg senere at stortyven Ole Høiland var mannen som sto bak. En av de mange verdigjenstandene som ble stjålet, var et gullur. Gulluret var i hendene på Torjus Håvardsen i 1833, og han hadde prøvd å selge uret.

Under avhørene fortalte Torjus at faren, Håvard Hedde, "... vanket om fra sted til andet" da Torjus ble født. Torjus fortalte også at han hadde fem barn i live, hvorav de tre eldste var tjenestefolk hos andre.

Dom  23. juli 1835 i tyverisaken mot blant andre Torjus Håvardsen.
Der står det blant annet at Torjus hadde hatt forbindelse med Ole Høiland. 

Dom i saken falt 23. juli 1835. Den ene tiltalte ble dømt for å ha skjult stortyven Ole Høiland, som var på rømmen på den tida. Den andre tiltalte fikk straff for første gangs heleri. Torjus Håvardsen Hagene fikk fire måneders tukthusstraff for andre gangs heleri siden han var dømt for tyveri i 1819. Det ble slått fast at Torjus hadde vært i besittelse av – og prøvd å selge - et gullur som Ole Høiland hadde stjålet fra statsråd Hegermann.

Dommen ble anket til stiftsoverretten. Der falt dommen 7. oktober 1835. Retten skriver at "... det ikke er aldeles usandsynligt at bemelte Torjus Haaversen ogsaa selv kan have haft en direkte Forbindelse med Ole Høiland eller paa ulovlig Maade har været i Besiddelse af Penge eller andre Ting". Straffen for ham ble skjerpet til seks måneder i Kristiansand tukthus for andre gangs heleri.

Saken gikk videre til Høyesterett, hvor dommen ble felt 12. mars 1836. Straffen for Torjus ble nå ytterligere skjerpet til åtte måneder for andre gangs heleri. Tukthusarkivet viser at han ble satt inn 15. april 1836 og slapp ut 14. desember samme år. I tukthuset oppførte han seg "upaaklageligt".

I en protokoll med signalement over fangene i tukthuset i Kristiansand finner vi beskrivelse av hvordan Torjus så ut da han ble innsatt 15. april 1836. Han oppgis nå å være 70 tommer høy med blå øyne og mørkt hår. Et spesielt kjennetegn var at den høyre tommelfingeren hans var stiv. Torjus kunne ikke skrive. Han var kledd i ei vid trøye og bukser av vadmel, ei grå trøye, en stripet vest, et rødt skjerf, bomullsskjorte, hoser, sko og en gammel hatt. I tillegg hadde han med seg et par striebukser, to tiner, tre sager og ei fil. Også passprotokollen i arkivet for Kristiansand politikammer (anviste reisepass 1835-1842) sier under 14. desember 1836 at han var 70 tommer, hadde blå øyne, mørkt hår og stiv høyre tommelfinger.

Det ser altså ut til at Torjus kjente Ole Høiland. De må ha vanket i mange av de samme områdene i Aust-Agder og Telemark. Etter alt å dømme må de ha snakket med hverandre flere ganger, og Torjus har hjulpet Ole Høiland med å omsette tyvegods. Begge to var født i 1797. Begge var over gjennomsnittlig høy. Torjus var et par tommer høyere enn Ole Høiland. Sistnevnte hadde sittet i tukthuset i Kristiansand i 1816 og 1817-1818, mens Torjus satt samme sted i 1819.

Her har jeg skrevet om Ole Høiland.

Håvards familie

Håvard Heddes sønn Håvard Håvardsen, født i 1790, ble gift i Gjerstad høsten 1820 med Ane Torsdatter. Presten skriver da at Håvard ernærte seg ved fiskeri. Tidligere samme år hadde Ane fått sønnen Anders, angivelig med en annen mann.

En passprotokoll 1806-1847 for Nedenes fogderi viser under 10. august 1822 at Håvard Håvardsen med kone og barn kom til fogden dagen før. Håvard oppgis å være 31 år, 65 tommer høy, med gulbrunt hår, blå øyne, måtelig av skuldre og lemmer. Kona, Ane Torsdatter, oppgis å være 27 år, med brunt hår, blå øyne, måtelig av skuldre og lemmer. Barnet var toåringen Anders. De var hjemmehørende på Fogne i Gjerstad. De aktet å reise langs postveien til Kristiansand og kanskje til Fjotland og så tilbake. Fogden utstedte et pass som bare måtte gjelde for reise derfra og til Kristiansand. Der måtte familien eventuelt skaffe pass videre. Det er uvisst hva de skulle i Fjotland.

I 1825 fikk Håvard og Ane dattera Aslaug. Anes bror, Håvard Torsen, var for øvrig den ene som fikk tukthusdom i den nevnte tyverisaken i 1819.

Håvards familie bodde som husmannsfolk under Fone i Gjerstad. De bodde på en plass som het Øygarden ("Ødegaarden"). I 1831 var det en sak for forliksrådet som endte med at Håvard og Ane fikk rett til å bruke plassen så lenge de levde.

Samme år var de to i forliksrådet fordi de ikke kunne "forenes i Ægtestanden". Ane klaget over at Håvard var mye borte fra henne og ikke tok vare på henne og barna. Håvard foreslo at de måtte få leve atskilt fra hverandre. Etter reglene den gang skulle forliksrådet prøve megling. Forliksrådet hadde ikke myndighet til å innvilge skilsmisse. Det måtte man søke amtmannen om. Hvis ikke megling førte fram, skulle forliksrådet sørge for at partene kom til enighet om hvordan man skulle innrette seg hvis skilsmisse ble innvilget senere. Forliket endte med at hvis skilsmisse ble innvilget, skulle Håvard beholde halve plassen, bygge opp nødvendige hus til seg og ta til seg dattera. Ane skulle ha den andre halvdelen av plassen med husene for seg og sønnen.

Kildene tyder på at de ikke kom til å bo atskilt. Folketellinga i 1835 viser at familien bodde på Skjerkjenn under Fone. Kanskje de flyttet fra Øygarden til Skjerkjenn mellom 1831 og 1835. På Skjerkjenn var det to plasser. Den ene bodde Anes foreldre på. På den andre plassen bodde Ane, Håvard og de to barna. Håvard omtales da som husmann. Ved folketellinga i 1845 bodde Ane og Håvard på en plass under Brokeland. Håvard var da husmann med jord. De hadde to sauer og tre geiter. Ane døde i 1853. Hun omtales da som husmannskone boende på Brokeland. Folketellinga i 1855 viser at Håvard bodde som enkemann og husmann med jord på en plass under Brokeland. Da hadde han ei ku og fire sauer. Håvard døde i 1864 som enkemann og husmann og boende på Brokeland. Ifølge muntlig tradisjon i Gjerstad var Håvard stam, og han var kjent for å være god til å synge.

Aslaug, dattera til Ane og Håvard, var født i 1825. Det ser ut til at Ane og Håvard fikk bare den ene dattera sammen. Kirkeboka for Gjerstad viser at Aslaug flyttet til Øyestad i 1850 for å tjene på Lindtvedttangen. Hun ble gift i Øyestad i 1851 med Torjus Halvorsen Rise. Torjus var sønn av husmann Halvor Alfsen på Bjelkeviga under Rise. Aslaug og Torjus fikk disse barna:
a) Tarjer, født i 1851 i Øyestad.
b) Anne, født i 1853 i Fjære.
c) Halvor, født i 1856 i Fjære. Han var hos foreldrene i 1865 og var matros og hos faren i 1875.
d) Even, født i 1858 i Fjære. Han var hos foreldrene i 1865 og var tjenestegutt på Bukjær i Fjære i 1875.
e) Terje, født i 1862 i Fjære. Han var hos foreldrene i 1865 og var gjetergutt på Håbbestad i Fjære i 1875.
f) Helene, født i 1864 i Fjære. Hun var hos foreldrene i 1865.
g) Terja, født i 1868 i Fjære. Hun var hos faren i 1875.

Aslaugs familie flyttet altså fra Øyestad til Fjære ca. 1852. Alle årene i Fjære bodde familien på Krogen, også ved folketellinga i 1865. Torjus Halvorsen var husmann med jord og tømmermann på skipsverft. Aslaug døde i Fjære i 1872. Ved folketellinga i 1875 bodde Torjus på Vig i Fjære og var gift med Anne Marie Jakobsdatter.

Håvard klarte altså å bli husmann med jord og unngå en omflakkende tilværelse etter at han fikk egen familie. Også dattera Aslaug unngikk å bli omstreifer.

Torjus' første ekteskap

Håvard Heddes sønn Torjus Håvardsen, født i 1797, giftet seg i Gjerstad i 1815 med Ingrid Jørgensdatter Fone. Torjus og noen av barna er omtalt med noen få linjer i Eilert Sundts beretning om fantefolket (1862). Vi skal nå se eksempler på hva primærkilder i arkivene kan dokumentere.

Kirkebøkene for Gjerstad viser at Torjus fikk ni barn med Ingrid. Ved et av barnas dåp i 1816 framgår det at Torjus var inderst og at familien bodde på plassen Tangen under Kveim i Gjerstad. I 1818 var de husmannsfolk under Holte i Gjerstad, og i 1820 bodde de på Viken under Holte. Der ble de i rundt ti år. I 1831 og 1832 var Torjus inderst på Hagane under Fone i Gjerstad og i 1838 inderst på Stormyr under Fone. Ved folketellinga i 1845 bodde Torjus på en plass under Brokeland i Gjerstad. Han omtales da som husmann med jord. Han bodde sammen med kona Ingrid og tre av barna. Familien hadde ei ku og to geiter.

Torjus fikk disse barna med Ingrid:

1) Ingeborg, født 1816 i Gjerstad. Eilert Sundt forteller (1862) at Ingeborg skal ha hatt sju uekte barn med menn i Gjerstad og nabobygdene, og at hun av frykt for straff var "... rømt bort på Fantestien". Kirkebøkene for Gjerstad viser at Ingeborg først fikk disse barna:
a) Kirsti, født 1837, død samme år.
b) Marte, født 1840, død samme år.
c) Tor Henrik, født 1842, død samme år.
d) Tosten Andreas, født 1844, død samme år.
e) Ingeborg, født 1846, død året etter.
f) Ingeborg Johanne, født 1848, død året etter.
g) Ingrid, født 1850, død samme år.

Blant de oppgitte barnefedrene var både ungkarer og gifte, bofaste og omstreifere. Alle de sju barna døde altså i løpet av det første leveåret.

I rettsprotokollene for sorenskriveren i Østre Nedenes finner vi mange sider med avhør av Ingeborg og vitner i forbindelse med fødslene i 1840-årene. Da Ingeborg hadde fått fire barn utenfor ekteskap med forskjellige menn, ble det reist sak mot henne. Ingeborg måtte sone 20 dager i fengsel på vann og brød for de fire leiermålene (samleiene utenfor ekteskap). I 1846 fødte Ingeborg et barn til utenfor ekteskap. Det ble ny sak og ny dom. Denne gangen ble Ingeborg dømt til seks måneders straffarbeid for å ha begått femte gangs leiermål. Arkivet etter tukthuset i Kristiansand viser at hun sonte sin straff der fra mai til november 1846. Men så kom Ingeborg i ulykka igjen. Det ble ny sak, og Ingeborg ble dømt til ett års straffarbeid for sjette gangs leiermål. Arkivet etter tukthuset i Kristiansand viser at hun sonte tolv måneder fra august 1848. Ingeborgs sørgelige liv må ha begynt å prege henne. I en av fangeprotokollene står det at hun "... ser trist og beskjemmet ut", og hun var syk i fire måneder.

Fangeprotokoller gir ofte signalement. Ingeborg var 60 tommer høy (157-158 cm), hadde brune øyne, brunt hår, og hun hadde på seg ei sort trøye, skjørt av vadmel, serk, snøreliv, forkle, sko og hoser.

Ifølge Sundt (1862) slo Ingeborg seg etter hvert sammen med onkelen sin, Halvor Nilsen Skauen, som var halvbroren til faren hennes. Med ham skal hun ha fått to barn. Det ene het Halvor og var det eneste av barna i live i 1862, ifølge Sundt. Sundt forteller at Halvor Nilsen Skauen, Ingeborgs onkel, vandret til han døde av alderdom i Åmli i 1857 i en alder av 82 år. Ingeborg hadde måttet forlate ham om kvelden for å få tak i folk, og om morgenen fant man ham død. Kirkeboka for Åmli bekrefter at han døde i 1857. Der står det at han var en "omstreifende Person", 82 år, boende på Vehus, og at han ble funnet død på marka, formentlig ihjelfrosset. Det oppgitte navnet er "Halvor Haavorsen Skouen", altså ikke Nilsen. Kildene veksler mellom å kalle ham Halvorsen og Nilsen.

Kirkeboka for Åmli viser at Ingeborg Torjusdatter og omreisende gjørtler (messingstøper) Halvor "Halvorsen" fikk dette barnet:
h) Halvor, født 1852. Ved konfirmasjonen hans i Gjerstad i 1868 har presten skrevet at han var født på Vestøl i Åmli og sønn av Halvor Nielsen og Ingeborg Torjusdatter. Ingeborg kom tilbake til Gjerstad i 1861, ifølge Sundt, syk og hjelpeløs. Hun skal ha bedt inderlig til Gud, først om tilgivelse for all synd, og så om å få slippe herfra.

Kirkeboka for Gjerstad bekrefter at Ingeborg kom dit i 1861. Hun og sønnen Halvor Halvorsen Skauen ni og et halvt år, står blant innflyttede i november det året. Presten skriver at Ingeborg "... streifede omkring med Halvor Halvorsen eller Hovorsen Skouen", og at de to hadde sønnen Halvor, døpt i Åmli i 1852. Videre forteller presten at Halvor (faren) var død i Åmli, og at sønnen oppholdt seg på Åsen under Sunde etter at mora døde. Samme kirkebok viser under begravde at Ingeborg døde i Gjerstad i 1861 i en alder av 45 år. Hun omtales da som "omstreifende og ugift kvinne", som oppholdt seg på Ytre Rød under Holte.

Sundt opplyser at Ingeborgs sønn, Halvor Halvorsen, var til oppfostring i Gjerstad på fattigvesenets bekostning.

2) Aslaug, født 1818. Kirkebøkene viser at Aslaug og Villum Clasen (Vilhelm Clausen) fikk disse barna:
a) Ellef, født 1843 i Gjerstad.
b) Karen Maria, født 1848 i Gjerstad.
c) Jørgen, født 1849 i Søndeled.
d) Inger Thomine, født 1851 i Søndeled.
e) Ellef, født 1854 i Søndeled.
f) Wilhelm Anton, født 1857 i Søndeled.

Aslaug og Ellef (d.e.) flyttet fra Gjerstad i 1846 ifølge kirkeboka. Den oppgitte grunnen var at Aslaug skulle til Ausland i Søndeled for å gifte seg med enkemann Villum Clasen. Kirkeboka for Søndeled viser at Aslaug kom dit fra Gjerstad enda en gang i 1848 for å gifte seg med Villum Clasen. Denne gang hadde hun med seg to barn og oppholdt seg på Torskeberg. Samme kirkebok sier at Aslaug og Villum ble gift i Søndeled i 1849. Han var enkemann og dagarbeider fra "Nødenes". Familien ble boende som husmannsfolk under Torskeberg. Aslaug døde i Søndeled i 1861. Eilert Sundt skriver (1862) at Aslaug "streifede om" og ble gift med Villum Clasen, og at han bodde som fattig enkemann med flere barn i Søndeled. Sundt antyder at Villum kan ha vært sammen med andre kvinner tidligere og hatt flere barn.

3) Birte, født 1820. Kirkebøkene for Gjerstad viser at Birte ble gift med Torbjørn Gislesen på Øygardslia under Fone i 1846 og at de fikk disse barna:
a) Helge, født 1847, gift 1876 med Torje Torjesen Vehus i Gjerstad.
b) Åshild, født 1850.
c) Inger, født 1853, gift 1874 med Sven Larsen.

Torbjørn Øygardslia døde i 1853. Kirkebøkene for Gjerstad viser at Birte giftet seg på ny i 1857 med ungkar Lars Olsen og at de fikk disse barna:
d) Ole, født 1857.
e) Torbjørn, født 1859.
f) Ingeborg, født 1862.
Ved folketellinga i 1875 bodde Berte på Øygardslia. Da var hun husmannsenke med jord. Sammen med henne bodde dattera Ingeborg Larsdatter. Dattera Helge Torbjørnsdatter bodde også der, men oppholdt seg midlertidig på Øygarden.

4) Ane, født 1824, død før dåpen.

5) Jørgen, født 1825, konfirmert 1843.

6) Håvard, født 1828, død 1831.

7) Gutt, født 1831, død før dåpen. Han skulle hete Christen.

8) Inger Marie, født 1832. Eilert Sundt forteller (1862) at hun ble gift med Peder Torkildsen i 1857, noe som kirkeboka bekrefter, og at "... De streife om, tildels paa Baad, og ere jevnlig sammen med Fantefolkene". Folketellinga i 1865 viser at Inger Marie bodde på "Rennestøel" i Gjerstad. Det står at hun var uten jord og nøt fattighjelp og at mannen Peder Torkildsen var på Bergenhus festning. Sønnen Torkild Anton bodde sammen med henne.

Ved folketellinga i 1875 bodde Inger Marie på Kvernveien under Østerholt i Gjerstad. Hun var losjerende og spinnerske og oppholdt seg midlertidig i Holt. Sønnen Torkild Anton Pedersen, født 1864, og dattera Andrea Andersdatter, født 1868, bodde sammen med henne.

Det var nå, i årene 1833-1835, at Torjus Håvardsen var involvert i en helerisak og måtte sone åtte meneder i tukthus i 1836. Det var nok derfor han ikke fikk barn i perioden 1833-1837.

9) Ane Karine, født 1838, død 1848.

I 1848 døde også de ni barnas mor, Ingrid.

Torjus' andre ekteskap

Torjus var enkemann i to år. I 1850 giftet han seg i Gjerstad med Kristine Helene Torbjørnsdatter. Han var da 53 år og hun bare 19! Torjus bodde resten av livet på Brokelandsstranda. Han og Kristine Helene fikk ti barn.

10) Torbjørn, født 1850. Ved konfirmasjonen i 1865 i Gjerstad skriver presten at han hadde "Særdeles god Kundskab". Gjerstad bygdesoge sier at han reiste til Amerika og ble banksjef og velstandsmann, at han sendte billett hjem til Inger Torine (se nedenfor) det året hun gikk og leste for presten, men at søstera Aslaug og broren Hovor reiste i stedet. I gamle dokumenter i statsarkivet finnes en dramatisk historie som er knyttet til Torbjørn. I desember 1851 var den unge mora Kristine Helene på rømmen fra ektemannen. Hun tok med seg Torbjørn, slo seg i lag med en Peder Torkildsen og gikk over fjellet mellom Setesdal og Åseral. De holdt på å fryse i hjel og måtte tigge om mat. Etter hvert ble de arrestert. Avhørene som fant sted i månedene framover, er innført i ekstrarettsprotokollen for Vestre Råbyggelag. Kristine Helene sa hun helst ville bli skilt fra Torjus. Hun var redd for at han nå ville mishandle henne. Men Torjus tilga henne. Hun ble dømt til ti dagers fengsel på vann og brød for tyveri og betleri. Peder ble dømt til 20 dager for betleri og legemsfornærmelse mot barnet. De sonte i arresten i Åseral i mai-juni 1852.

Det ser altså ut til at heller ikke dette ekteskapet var idyllisk. Kristine Helene måtte finne seg i å holde ut i ekteskapet og føde en lang rekke flere barn.

11) Inger, født 1853. (Kirkeboka viser at ei Inger Torjusdatter druknet og ble begravd i Gjerstad i 1868. Det står at hun var elleve år da hun døde. Muligens er dette feil alder. Gjerstad bygdesoge sier nemlig at Torjus hadde ei datter som druknet da hun gikk og leste for presten.)

Ved folketellinga i 1855 bodde Torjus, Kristine og barna Torbjørn og Inger, samt Torjus sine barn Jørgen og Inger Marie under Brokeland. Torjus var fortsatt husmann med jord. Familien hadde ei geit.

12) Hovor, født 1856. Han ble konfirmert i Vegårshei i 1873, ifølge kirkeboka. Kirkeboka for Gjerstad viser at han flyttet til Holt i 1880 og at han allerede hadde oppholdt seg der i sju-åtte år. Han omtales da som matros. Mønstringsprotokollene for Risør (Q3-1337, T7-888, T10-1337) viser hvor han reiste til sjøs.

13) Anne, tvilling, født 1859.

14) Tor, tvilling, født 1859, død før dåpen.

15) Anne Karine, født 1862. Ved folketellinga i 1875 bodde hun som gjeter på Venlid under Gryting i Gjerstad.

16) Aslaug, født i 1865. Ved folketellinga i 1875 var hun tjenestejente på Sunde i Gjerstad. Kirkeboka for Gjerstad viser at hun flyttet til Sannidal i 1886.

Folketellinga i 1865 viser at Kristine og Torjus bodde på plassen "Stranden" under Brokeland sammen med barna Håvard, Inger, Anne, Anne Karine og Aslaug. Torjus sin sønn Jørgen bodde også der. Familien hadde ei ku.

17) Inger, tvilling, født i 1869, død før dåpen.

18) Torine, tvilling, født i 1869, død før dåpen

19) Inger Torine, født i 1871. Ved folketellinga i 1875 bodde Inger Torine på Nybu under Brokeland i Gjerstad sammen med mora og sistnevntes nye mann.

Torjus Håvardsen fortsatte altså sin kriminelle løpebane etter at han stiftet familie. Men etter hvert klarte han å bli husmann med jord. Han døde i 1872 og ble begravd i Gjerstad. Kristine ble senere gift med Tellef Øygarden Sunde og bodde i Brokelandsdalen.
---

Håvard Heddes barn og barnebarn representerte altså mange ulike skjebner. De tilhørte ikke det stabile bonde-, fisker- eller arbeidersamfunnet.