For mange representerer sjørøveren noe spennende og dramatisk. I den vanlige stereotypien er han på jakt etter en nedgravd skattkiste full av gullmynter og smykker.
Men bildet stemmer dårlig med virkelighetens sjørøveri. Hvordan sjørøveriet foregikk på Norges kyst, kan man finne ut litt om i arkivene. Vi skal se på noe som skjedde for ca. 400 år siden.
Krig
Sommeren 1611 hadde Danmark-Norge nettopp havnet i krig med Sverige (Kalmarkrigen 1611–1613). Det var fare for at bøndene på Agder-kysten skulle bli innkalt til svenskegrensen. Da slo sjørøverne til langs kysten – også på land. |
| Utsnitt av et av dokumentene fra 1611. Riksarkivet. Vi ser blant annet ordene Manddals Leen, Siørøffuer og Siørøffuere. |
Yndet sjørøver-farvann
På 1500- og 1600-tallet, men også før og etter, herjet sjørøvere langs norskekysten. Særlig var farvannet utenfor Lindesnes og bortover mot Lista et yndet område for sjørøverskipene. På den tida var Østersjøen et viktig område for handel i Nord-Europa. Mange av fartøyene som gikk inn og ut av Skagerrak, havnet ofte ufrivillig opp mot Agder-kysten på grunn av ugunstig vind. Men mange navigerte også bevisst til de fikk Lindesnes i syne for å unngå de farlige danske strendene. |
| Kart 1768. Statens kartverk. |
Det hendte at sjørøvere gikk i land og stjal husdyr og annet, også lengre østover på Agder-kysten, bl.a. på Flekkerøy og der hvor det var både havn og bebyggelse. Det hjalp nok til en viss grad å få etablert festning i Flekkerøy havn fra midten av 1500-tallet og kongelige skip som patruljerte, men sjørøveriet fortsatte i lang tid og skapte periodevis stor frykt hos allmuen på kysten.
Bakmenn
Mange av sjørøverne kom fra bl.a. Skottland, Irland, Holland og Frankrike, kanskje særlig Dunkerque. Det krevde ofte litt kapital for å komme i gang med sjørøvervirksomhet. Av og til var bakmennene dømte rikmannssønner eller utstøtte fyrsteslektninger. |
Piraten Stede Bonnet fra England,
hengt for
piratvirksomhet i 1718.
USA, Library of Congress.
|
Bergen varsles
I april 1611 var en «sjørøver eller fribytter» ofte å se i sjøen mellom Lindesnes og Skudesnes, særlig utenfor Kvitsøy. Kongen fikk beskjed og instruerte borgermester og rådmenn i Bergen 27. april. Med «plynderi og røveri» angrep sjørøveren stadig fartøyene til innbyggerne og til dem som seilte til og fra Bergen. Kongen beordret at sjørøveren og hans medfølge ble tatt «med list eller makt» og stilt for retten. Hvis sjørøverne viste seg å ha tillatelsesbrev fra en «potentat» (hersker), skulle plyndrerne fengsles, og kongen skulle ha beskjed.Når sjørøveriet ble begått vestenfor Agder og berørte en handelspart i Bergen, ble altså Bergen bys domstol koblet inn og kunne felle dom. Men hvis røverne hadde kaperbrev, måtte kongen se nærmere på saken og finne ut hvem som hadde rett til det beslaglagte godset. Hvis sjørøvere slo til langs Agder-kysten, var det lagmannen på Agder som måtte ta seg av saken. Agder hadde ennå ikke noen by med egen domstol.
Røver skip
Brevet til stattholderen fra Bendix Olufsøn, lagmann på Agder, og Jens Rasmussøn i Holum, fogd i Mandal, er datert 9. juni 1611. Der skriver de at flere «skjelmske parti» (ekle bander), har oppholdt seg langs land under Agder i det siste.En av sjørøverne kom med et skip 3. juni til «Vester Risør» (Risøy ved Mandal). En flokk som var utrustet med «spisser» (lanser) og musketter, kom til havnen i en «esping» (liten båt) og tok med vold et hollenderskip med folk og gods.
Skipperen ble ikke tatt, for han var i land for å ordne med lasten. Bonden Rasmus Homsvig var på skipet for å hjelpe mannskapet med innlasting. Han ble også tatt, men sluppet fri senere.
Samme dag som hollenderne mistet skipet, overfalt røverne et annet skip i havnegapet. Dette fartøyet hadde vært på Lista og losset rug, bygg og malt. Etter at røverne hadde tatt alle penger som var om bord, friga de skipet.
Da samme sjørøver la ut fra land i skipet sitt, klarte noen bønder fra Halse å komme seg om bord. Men de oppdaget fort at sjørøveren hadde stort mannskap og mye ammunisjon. Blant sjørøverne var en nordmann eller danske. Han spurte ut bøndene om hvor mange menn som var utskrevet til krigen fra Mandals len. Da bøndene svarte «Enda ingen», ble sjørøveren skuffet.
Folk skremt
Så forteller lagmannen og fogden at skipet gikk fram og tilbake et par dager og så inn i Hillesund. Der tok røverne noen fartøyer og hugget «porter» (skyteglugger) i dem for å bruke dem til sjørøveri.Daglig gikk sjørøverne med fire skip fram og tilbake, av og til inne i havnene, og målte dypet. Innbyggerne ved sjøen kunne ikke føle seg trygge verken natt eller dag. Flere av dem måtte berge med seg eiendeler inn i skogen.
5. juni tok røverne et skotsk skip utenfor Lindesnes. Det kom seilende fra Skjernøysund og skulle vestover. Røverne var franske, hollandske, irske og fra andre nasjoner. Det skal ha vært 14 andre sjørøverskip i samme følge. Det var usikkert hvem som eventuelt hadde sendt dem hit. Det kunne godt være en «forjaget herre» fra England eller Irland.
Her langs lenet er det mange sjørøvere fordi det finnes så mange gode havner, minte lagmannen og fogden om og ba om at 100 menn i Mandals len måtte få slippe militærtjeneste for å bli hjemme og beskytte hus og hjem mot sjørøverne inntil orlogsskip fra Danmark eller Holland kunne komme og ta seg av beskyttelsen.
Kongen innvilger
I brev til kongens kanselli 18. juni sier krigskommissærene på Akershus seg enige i ønsket fra Mandals len, og de ber om at kongelige skip sendes dit til unnsetning.Ved kongebrev 18. juli 1611 ble søknaden innvilget. Bøndene i Mandals len fikk bli hjemme for å holde vakt der hvor sjørøverne fryktes å kunne angripe. I stedet måtte bøndene betale en skatt for å dekke utgiftene til mannskap som måtte stille til militærtjeneste i stedet for dem.
_______________________________________
