Før sydpolekspedisjonens avreise fra Norge i 1910, ble hundene passet på og matet av en 13 år gammel jente.
Det var i Kristiansand-området at forberedelsene til sydpolferden fant sted sommeren 1910. Hundene ble avgjørende for Amundsens suksess.
100 hunder fra Grønland
Flekkerøy tollstasjon tar imot fartøy fra Grønland med 100 hunder. Statsarkivet i Kristiansand, Flekkerøy tollstasjon, Vaktjournal. |
Natt til 18. juli 1910 kom det danske dampskipet «Hans Egede» og ankret på Indre Flekkerøy havn utenfor Kristiansand etter 14 dagers stri overfart fra Grønland. Om bord var passasjerer som skulle til København, og 98 hunder. To av de 100 hundene hadde dødd underveis.
Fredriksholm ses til venstre. Kart i Riksarkivet. |
Skipet hadde også med seg skinntøy og tørrfisk fra Grønland til «Fram»-ekspedisjonen.
Rett ved Flekkerøy ligger den lille øya Fredriksholm med gamle festningsruiner. Der ble hundene plassert. Det var satt ned pæler med kjettinger i for å holde hundene fast.
Spiste en hest daglig
Det var Sverre Hassel og Henrik Adolf Lindstrøm som passet hundene den første uka, deretter overtok Oscar Wisting for Hassel. Amundsen var svært fornøyd med hundene. De var de største og kraftigste han hadde sett, men så kom de da også fra de beste hundedistriktene på nordvestkysten av Grønland.Hundene ble matet med hestekjøtt hver dag. Det gikk med en hest daglig. Det var viktig å fôre hundene godt før den lange sjøreisen, for da ville de bare få tørrfisk. En dag la en hund på svøm mot land, men den ble skutt, og dermed var det 97 hunder igjen.
Hundedekk
Sørlandets Social-Demokrat 26. juli 1910. |
Da all proviant og alt utstyr var på plass i polarskipet, ble hundene tatt om bord på avreisedagen 9. august. «Fram» lå da for anker like ved Fredriksholm. Hundene måtte transporteres i båt til polarskipet. En motorbåt slepte en mindre båt med 10–12 hunder av gangen. Etter ca. tre timers strabasiøst slit klarte Lindstrøm og Wisting å få alle hundene om bord i «Fram».
Der ble hundene lenket i to rader på hver side av fordekket. Det var ikke plass til alle 97 der, så noen hunder måtte plasseres på kommandobroa, på akterdekk og der hvor det var en ledig liten plass. Noe kontakt må det ha vært mellom hundene, deriblant ti tisper. Etter fem måneders sjøreise var nemlig antallet hunder 116.
13-årig hundepasserske
I boka Sydpolen nevner ikke Roald Amundsen at mennene hans fikk hjelp med hundene av en 13 år gammel jente. Men det forteller avisene.Lola og hundene på «Fram». Stillbilde fra filmen om sydpolferden. Se nedenfor. |
Hver dag fra morgen til kveld og i all slags vær i tre uker fikk hun bli med ut til Fredriksholm for å klappe og stelle hundene og gi dem mat og vann.
Dyrene satte stor pris på jenta. Hun kunne tumle og leke med dem akkurat som hun ville. Selv de sinteste av dem var som lam overfor Lola. Hundene prøvde ofte å slåss om maten når mennene var der. Men Lola kunne sitte rolig med fanget fullt av mat og dele ut til hundene, som satt pent og stille ved siden av henne.
Kinematografering
En av Kristiansands fotografer, Ferdinand Køhn, fotograferte og «kinematograferte» på avreisedagen både Lola, transporten av hundene om bord i «Fram» og livet på polarskipet. Køhn var for øvrig en av de første i Norge som begynte med filmopptak.Sørlandets Social-Demokrat 8. august 1910. |
Opptaket av Lola, mannskapet og hundene på «Fram» starter etter 42 sekunder.
Kilde: Nasjonalbiblioteket.
Filmen som ble tatt opp på «Fram», skulle ifølge avisene ikke bli vist for publikum før etter Amundsens hjemkomst til Norge. Men filmen skulle bli fremkalt og kopiert av Køhn, og den positive kopien ettersendes til «Fram» på Madeira for å kunne vises på polarskipets «kinematografteater» i de arktiske strøk. Den negative filmen skulle pakkes i blikkesker og sammen med Amundsens øvrige verdisaker og bli innsatt i «Centralbanken for Norge».
Etter filming, aftensmat og avskjed la «Fram» ut fra Kristiansand om kvelden tirsdag 9. august med kurs mot Sydpolen. Polpunktet ble nådd 14. desember 1911, ikke minst takket være hundene.
...
Undertegnede har tidligere publisert noe av dette stoffet i Fædrelandsvennen og på Statsarkivet i Kristiansand sine nettsider, som ikke lenger eksisterer.