Gabriel Scotts informant Pider Ro

I 1905 utga Gabriel Scott Pider Ro's historier. I arkivene ser vi at den virkelige Pider (Petter) Ro ble dømt for utukt nettopp i 1905. Hvem var egentlig denne mannen?

Skrønemakeren Pider (Petter) Ro var kjent for å fortelle historier. Gabriel Scott må ha hatt mange samtaler med ham inntil året 1905.

Gabriel Scotts "Pider Ro"

Pider Ro’s historier. Om hans forunderlige oplevelser tillands og tilvanns ble utgitt i 1905. Gabriel Scott valgte å utgi boka under pseudonymet Finn Fogg. Boka kom i ny utgave i 1941, 1950 og 1999. I forordet forteller Scott om Pider.

Pider Ro på skøyta si med hunden "Ludafisk". Foto tatt rundt år 1900.
Statsarkivet i Kristiansand.

Scott sier at Pider Ro var en virkelig figur, sikkert en av de beste og opprinneligste fortellere Sørlandet hadde fostret. Videre sier Scott at Ro, som betyr krok, var en liten gård i Halse og Harkmark ved Mandal, og derfra kom Pider til Kristiansand, hvor han i begynnelsen av 1880-årene slo seg ned i en gammel skøyte.

Pider hadde aldri vært til sjøs, sier Scott, men han var stadig sammen med sjøfolk, som han ble en slags losfisk for og hjalp til losji og andre behov. Pider var som en fastboende løsgjenger. Han skrapte litt skjell omkring på grunnene og hadde gjerne agn å selge.

Best likte han seg når han kunne fortelle med en flokk tilhørere omkring. Historiene kunne være hårreisende grove, så de ikke egnet seg for trykk, forteller Scott, som ofte besøkte Pider og hunden Ludafisk om bord på skøyta.

Scott sier at Pider var rolig og lun og snakket med en viss sindighet så han aldri snublet i ordene. Det glimtet lønsk i øynene hans når han lyktes med poengene og kjente skapergleden risle gjennom seg. Han hadde en utpreget fabulerende evne, var utrolig oppfinnsom og varierte historiene så de fantes i mange versjoner.

Scott forklarer at Pider ikke var opphavsmannen til alle historiene i boka. De var laget eller omskrevet av Scott selv, men de ville ikke ha blitt til hvis Pider Ro ikke hadde levd, innrømmer forfatteren.

Pider hadde skipperskrøner som spesialitet. Han ga inntrykk av å være en sjømann med erfaringer fra alle hav, noe Scott tydeligvis fant fornøyelig. Scott bodde i Kristiansand i årene rundt 1890 og må ha hatt mye kontakt med Pider Ro kanskje om somrene rundt 1900.

Fødsel, dåp og navn

Et guttebarn som ble født 28. desember 1838, ble døpt 20. januar året etter i Kristiansand domkirke. Det framgår av prestens kirkebok, hvor det står at barnets navn var: "Johan Petter Bjørnvald".

Fornavnet hans finnes i mange varianter i gamle, offentlige dokumenter: Johan Petter, Johan, Petter, Peter, Peder og noen steder brukes Pider eller Pieder i anførselstegn.

Bjørnvald var mellomnavn. Det forekommer av og til i kildene om Petter. Hva var så etternavnet? Da må vi først se hva faren het.

Barnet var "uægte", det vil si at foreldrene til Petter ikke var gift med hverandre. Barnets far var svensk matros Johan Petter Bjørnvald. Bjørnvald var matrosens etternavn. Det framgår ikke uttrykkelig om han var ugift. Barnets mor var "pige" Aase Marie Nielsdatter. Hun var med andre ord ugift. Den svenske sjømannen må altså ha vært i Kristiansand våren 1838.

I klokkerens kirkebok over døpte fra samme tid kalles barnet "Johan Peter Bjørnvald". I tillegg står det at barnet ikke var hjemmedøpt. Farens yrke oppgis til skipstømmermann.

Det er all grunn til å regne med at barnet var født i Kristiansand siden det ble døpt her i byen ca. 3 uker etter fødselen.

Etter datidas praksis kunne Petter velge å bruke Bjørnvald som etternavn siden faren het det, eller han kunne kalle seg Johansen eller Pettersen siden faren het Johan og Petter. I kildene ser vi at det varierer mellom alle tre – også Bjørnvaldsen forekommer pussig nok.

Under dåpsinnførselen i prestens kirkebok er det i ettertid skrevet "Justitsattest 18/5 05". Det har sammenheng med en rettssak i 1905 som Petter var innblandet i. Vi kommer tilbake til den.

Men hva så med etternavnet Ro? Også det forekommer stadig i kildene, av og til i anførselstegn eller parentes.

Fosterforeldrene og navnet Ro

I noen av rettskildene fra 1905 får vi vite litt om Petters oppvekst og voksne liv. Det framgår at Petter visste lite om foreldrene sine. Mora forlot ham da han var tre dager gammel. Deretter reiste hun til Arendal, ble senere gift og skal ha fått mange barn. Så står det at Petter ble oppfostret hos mormora si i 1 ½ år, og at hun het Martha Aarnes. Dessuten får vi vite at Petter var til oppfostring i Kristiansand hos Jens Andersen og Marie Ro ved konfirmasjonen.

I Karl Leewys "Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider" finner vi en omtale av Petter Ro. Leewy baserte seg på det som folk fortalte ham om Petter. I bind 3, s. 138, skriver Leewy: "Omkring 1850 hadde flere hus i den midtre del av Holbergs gate et dårlig ord på seg. Der var tilhold for lettlivede "damer". ... I nabolaget til et av disse beryktede hus bodde et barnløst ektepar fra Ro i Hægebostad. De hadde tatt til seg en liten foreldreløs gutt, som het Peder. Han gikk under navn av Peder hos madam Ro, hvilket senere ble til Peder Ro."

Også i manntallene for Kristiansand kommunes fattigvesen (i kommunearkivet) finner vi dokumentasjon på at Petter ble oppfostret hos Marie Ro og Jens Andersen i Kristiansand.

Kildene tyder på at Petter bodde hos Marie og Jens ca. 1840-1854.

Hvis Leewy har rett, kom Marie fra Ro i Hægebostad. Som nevnt innledningsvis fortalte Scott derimot at Petter hadde tilknytning til Ro ved Mandal. Det kan godt hende at Marie bodde noen år på Ro i Hægebostad eller Halse i sine yngre år, men det er i hvert fall ikke noe som tyder på at Petter skal ha bodd der.

Det mest nærliggende å tenke seg er at Marie bodde og arbeidet noen år på Ro i Hægebostad. Hun ble nemlig født i 1789 i Kvås i Lyngdal. Navnet skrives som regel Barbro Marie Hansdatter. Foreldrene bodde i Skår og Kvåvan i Kvås. Hun ble tidlig farløs, gården ble solgt, og hun måtte sannsynligvis ta seg arbeid på en annen gård. Da var veien svært kort til nabosognet Hægebostad.

At Barbro Marie Hansdatter Ro ble født i Kvås i Lyngdal, framgår av manntallsprotokollene for Kristiansands fattigvesen. Som ugift skal hun ha fått en datter som døde. Jens Andersen var født i Holum eller Mandal. Han kom til Kristiansand som 11-åring.

Marie og Jens giftet seg i Kristiansand i 1833. Jens var da enkemann. Marie døde 22. desember 1873. Det viser kirkebøkene.

Barndomshjemmet

Rettskildene fra 1905 forteller at det huset som Petter bodde i hos Marie og Jens, hadde nr. 225. Det tilsvarer i dag Holbergs gate 27. Panteregisteret viser at Jens Andersen kjøpte dette huset i 1827.

I 1837, 1846 og 1856 ble det foretatt taksering og beskrivelse av huset. Det var av tømmer med bord og stein på taket. Ytterveggene var bordkledd og malt. Huset var 7,2 m. langt, 6,9 m. dypt og 2,0 m. høyt. Det hadde 2 kjøkkener med skorstein og bakerovn, 1 spiskammer, 1 forstue, 3 andre værelser og mørkeloft med 2 rom. Det var 2 kakkelovner og 6 fag vinduer, kjeller, og i nordre side av gårdsrommet et skur til brensel.

Her bodde Petter i hvert fall fram til konfirmasjonen i 1854. Nettopp i 1854 solgte Jens Andersen huset. Han forbeholdt retten for seg og kona til å bo i et kammer mot gata i nordre ende av huset med kjøkken og loft, samt adgang til brønn og annet. Petter nevnes ikke i avtalen. Det kan kanskje tyde på at han var i ferd med å forlate hjemmet. Han skulle jo konfirmeres til høsten. Snart var han 16 år, og fosterforeldrene syntes sikkert at han burde være i arbeid.

Ved folketellingen i 1865 bodde Marie og Jens fortsatt i samme huset. Jens var da lam og hadde vært sengeliggende i ett år.

Konfirmasjon

Det var konfirmasjonsdag 1. oktober 1854 i Kristiansand. En av konfirmantene i domkirka var "Johan Peter Johansen". Alderen oppgis først til 14 ¾ år, men etterpå er det rettet til 17. Det korrekte er at han var 15 ¾ år. Fødestedet oppgis til Kristiansand. Som foreldre er oppført sjømann Johan Bjørnvaldsen og hustru Marie. Presten har nok skrevet "hustru" ved en feil.

I rubrikken for kristendomskunnskaper har presten skrevet "Ret bra". Det sto altså ikke aldeles ille til med lærdommen.

Nå var Petter voksen, men det skulle ikke bli så lett for ham å finne en fornuftig levevei.

Tvilsom løpebane

Av Karl Leewys beretning framgår det altså at Petter bodde like ved et strøk der prostituerte holdt til. Leewy forteller samme sted: "De hadde sin egen "clerk", som skulle skaffe kunder. En eldre mann fortalte for noen år siden, at han husket en slik clerk, som gikk under navnet "Jente-Jøren". Det var en lang, blek bengel, sa han."

Så forteller Leewy om Petter Ro: "Peder var en snill gutt, men da han hadde så god anledning til å gå "selvstyrt", kom han tidlig under påvirkning av trafikken i nabohuset og ble Jente-Jørens etterfølger som clerk. Særlig i Krimkrigens tid i 1850-årene, da byen jevnlig hadde besøk av fremmede orlogsskip med opp til 1000 manns besetning, var der slem trafikk i dette strøk, mest av franskmenn. Men denne skamplett er for lengst forsvunnet. Og gatestrekningen her er et rolig boligstrøk."

Leewy sier altså at Petter overtok jobben med å skaffe kunder til de prostituerte. Det er ingen grunn til å tvile på dette. Vi vet ikke når han begynte med det eller hvor mange år han holdt på.

Sjømann

Gabriel Scott hadde nok en følelse av at Petter neppe kunne ha vært sjømann.

I statsarkivet ligger det mønstringsprotokoller over alle sjømenn fra Agder i utenriksfart fra midten av 1800-tallet og framover. For Kristiansand starter protokollene i 1860. Petter er ikke å finne der. Det er altså svært lite sannsynlig at han noen gang var ute på de store verdenshavene, slik flere av de fantastiske historiene hans skulle tyde på.

Langs sørlandskysten har han derimot vært. I kildene fra rettssaken som Petter var involvert i på sine eldre dager, står det nemlig at han var sjømann i kystfart i sine yngre dager. Det er ingen grunn til å tvile på det. Vi vet ikke nøyaktig når Petter var til sjøs, og trolig var det bare en kort tid.

For øvrig kan vi finne Petter i en militærrulle for Kristiansand fra 1850-årene. I en såkalt ungdomsrulle (H1, nr. 3260) står han som "Johan Peter Biørnvaldsen". Rullen viser at han var registrert av sjøinnrulleringsdistriktet, men vi vet ikke om han noen gang avtjente verneplikt eller var utkommandert.

Flytende bosted

I kildene fra rettssaken som Petter var involvert i på sine eldre dager, står det at han ble forlovet med en pike fra Svinør da han var ca. 28 år. Det må i så fall ha vært i ca. 1866. Hun skal ha hett Bergitte og sto i butikken til brennevinshandler Pettersen i Kristiansand. Petter skal ha besvangret Bergitte, men hun døde på barselseng. Dette er opplysninger som Petter selv oppga i 1905. Det er ikke sannsynlig at Petter hadde barn.

I folketellingen 1875 finner vi Petter i Kristian 4.’s gate 24 i Kristiansand. På den adressen bodde det tre husholdninger. Petter bodde i 2. etasje i det ene huset sammen med en familie på fire og en enkemann. Det står at "Petter Roe" er ugift, fisker og født i Kristiansand i 1832. Petter har altså oppgitt seks år for mye.

I kildene fra rettssaken i 1905 framgår det at han skal ha bodd i ei skøyte ved Lagmannsholmen i Kristiansand i 30 år, og at han skal ha levd av fiske og av å selge vedspiker og annet. Siden han bodde i Kristian 4.’s gate i 1875, må han antakelig ha flytta inn i skøyta like etter. Som nevnt innledningsvis forteller Gabriel Scott at Petter slo seg ned i skøyta i begynnelsen av 1880-årene.

I 1885 var det folketelling i byene i Norge. Noen av listene gjelder fartøyer som lå i vesterhavna. Den ene listen (nr. 1295) gjelder Petter. Han bodde i "en Baad Beliggende paa Westerhavn".

Det rare er at navnet hans er skrevet "Petter Mikal Roe". Det kan godt hende at Petter har moret seg med å oppgi et nytt fornavn. Vi vet at han ikke het Mikal. Fødselsåret oppgis til 1836, altså et avvik på 2 år. Ellers står det at han var født i Kristiansand og var fisker av yrke.

I 1891 var det folketelling igjen i Norge. I skipslistene for Kristiansand finner vi 14 fartøyer av forskjellige typer, men bare ei skøyte som det bodde én mann på. Det var skøyta "Molly". Mannen het "Peter Petersen". Han var ugift og født i 1834. Yrket oppgis til jekteskipper.

Dette er kanskje Petter Ro. I så fall kan det nesten virke som han har moret seg litt med å oppgi varierende opplysninger ved tellingene. Denne gangen har han altså skrønt på seg tittelen jekteskipper.

Fattigforsorg

Arkivet etter fattigvesenet i Kristiansand vitner om at Petter måtte ha økonomisk støtte, blant annet til legebesøk og behandling på sykehus ved flere anledninger helt fra 1860-årene og til sine eldre dager. Våren 1862 var han på sykehuset. Det står da at han hadde slett moral. Kanskje det hadde sammenheng med "klerke-tjenesten". Rundt 1865 står han oppført med yrkestittelen sjauer.

I rettskildene fra 1905 står det at Petter hadde fått åtte kroner hver måned av fattigvesenet i den siste tida. Det står også at han hadde fått noen kroner hver måned for å føre tilsyn med båter, og at han delvis var vaktmann i yngre år.

Rettssak

Så kommer et tragisk kapittel i Petter Ros liv – en hendelse som man trygt kan si dokumenterer at han hadde en slett moral.

Politiets justisjournal viser at Petter Ro ble anmeldt 13. mai 1905 for utuktig atferd. Det brygget nå opp til rettssak mot ham, og saksdokumentene gikk mellom byfogd, byrett, politi, statsadvokat og fengsel.

I en varetektsprotokoll for Kristiansand kretsfengsel finner vi "Johan Petter Pettersen "Roe" Bjørnvald" under 16. mai 1905. Den dagen ble Petter innsatt kl. 18.30 etter politimesterens ordre. Det står at Petter livnærte seg av fiske og sokningsarbeid, at han var født 28. desember 1838 og at han bodde i Kristiansand. Fengslingen fant sted på grunn av forbrytelse mot straffelovens § 212 om utuktig handling.

(I den forbindelsen har presten trolig utstedt fødselsattest 18. mai og notert dette under Petters dåpsinnførsel, slik vi var inne på tidligere.)

Så får vi vite signalementet. Petter var 1,62 meter høy, hadde blå øyne og gråsprengt hår og var skallet. Han var iført blå skyggelue, gråspettet dobbeltknappet jakke, mørk grå vest, sorte bukser, høye militærsko, samt sort- og hvitrutet halstørkle.

Under avhørene kom det fram at Petter Ro hadde vist utuktig atferd og utført utuktige handlinger på mindreårige gutter høsten 1904 og våren 1905. Overgrepene skjedde om bord på Petters skøyte ved Lagmannsholmen i Kristiansand.

Til sammen var det snakk om sju gutter. To av dem står uten fødselsdato. De var trolig fylt 16 år. De fem andre var 9-15 år og dermed mindreårige.

Petter var ikke tidligere straffet, og han tilsto overgrepene.

Retten fant det bevist at "Johan Petter Bjørnvald (Roe)" hadde krenket guttenes ærbarhet ved utuktig atferd og handlinger. Det var formildende at han var tidligere ustraffet og at han tilsto. I skjerpende retning kom at han i ikke liten utstrekning hadde forholdt seg slik han tilsto mot unge barn.

Dommen ble avsagt enstemmig 9. juni 1905. Petter Ro hadde begått forbrytelse mot Norske Lov 6-22-3 (om forføring av ungdommen til forargelig omgang) og straffelovens § 212, jf. § 62, og skulle hensettes i fengsel i 1 år. Til fradrag kom utholdt varetektsarrest. Han ble også fradømt stemmerett i ti år og adgang til å oppnå offentlig tjeneste. Dessuten måtte han betale ti kr til statskassen for forvoldte utgifter.

Tiltalte vedtok dommen uten betenkningstid.

I Fædrelandsvennen 10. juni 1905 nevnes dommen. Den dømte omtales som "En 67 Aar gammel tidligere ustraffet Fisker, som i mange Aar har boet i en Skøite under Lagmandsholmen…, blev igaar for Forbrydelse mod n. L. 6-22-3 og Straffelovens § 212, cfr. § 62 idømt et Aars Fængsel …".

Soning

Politibetjentenes dagbok viser at Petter Ro ble sendt fra Kristiansand 16. juni kl. 3 om morgenen med dampskipet "Kong Sverre" til Kristiania.

Dagen etter, den 17. juni, ble Petter satt inn i Akershus landsfengsel. Arkivet etter Akershus landsfengsel ligger i Statsarkivet i Oslo. Der finner vi en fangeprotokoll med alle personopplysningene om "Johan Peter Bjørnvald (Ro)" eller "Petter Ro", som det også står. Han fikk fangenr. 107.

I denne kilden står det mange opplysninger om Petters oppvekst og voksne liv. Vi har allerede brukt opplysningene tidligere i omtalen vår. Nå skal vi se hvilke andre opplysninger som ble notert om Petter da han var i fengsel.

Signalementet er omtrent det samme som ble notert under varetekten i Kristiansand. Det står: 1,63 m. høy, sped legemsbygning, grått hår, lav panne, blå øyne, mørke øyenbryn, rett nese, alminnelig munn, bred hake, ovalt ansikt, alminnelig ansiktsfarge, et arr over nesen, skallet. Det står også at Petter hadde brokk.

Skolekunnskapene var dårlige, men han kunne lese og skrive. Han var ugift, ikke enkemann eller skilt. Altså har han aldri vært gift. Han hadde ingen barn. Som yrke står det at han var sjømann og matros. Han var ikke drikkfeldig. Ved ankomsten til fengslet hadde han god helse og var arbeidsdyktig. Vekta hans var 50,7 kg.

Som beskjeftigelse i fengslet er oppgitt "drevpiller". Petters flid i arbeidet fikk karakteren "god". Bedre kunne man ikke oppnå. Derimot kunne man få "middelmådig" eller "dårlig". Arbeidet besto antakelig av å plukke i stykker drev, det vil si gammelt tauverk, som så skulle brukes til tettemiddel for fartøyer.

Løslatelse

Petter ble løslatt 1. juni 1906. Da hadde 16 dagers varetektsfengsel i Kristiansand i 1905 kommet til fradrag. Fangeprotokollen viser at han hadde oppført seg godt i fengslet. Han hadde ikke fått refs. Fengselsledelsen mente at han ikke ville begå flere straffbare handlinger. Han hadde ikke tjent noen penger i fengslet, men regnet med å få arbeid etter løslatelsen.

Videre står det at han nå var "meget skrøbelig" og lite førlig. Likevel veide han 56 kg. da han gikk ut av fengselsdøra. Han hadde altså benyttet anledningen til å spise seg opp ca. fem kg i fengslet.

Petter ble sendt med dampskip til Kristiansand. Der kjøpte politiet et sengeteppe av ull til ham. Det kostet 4,75 kr og ble kjøpt i butikken T. Engesland på hjørnet av Kirkegata og Kristian 4's gate. I tillegg fikk han 25 øre i kontanter.

Ble 76 år

I klokkerens kirkebok for Kristiansand domkirke kan vi se at "Petter Pettersen Roe", ugift, døde 30. mars 1915 og ble begravd 3. april i Kristiansand. Det står at han var forhenværende fisker, født i Kristiansand og at han bodde på pleiehjemmet i Elvegata 39. Dødsårsaken var cystopyelonefritt (urinveisbetennelse som griper over på nyrene).

I Fædrelandsvennen for 30. mars står denne nekrologen: "En skikkelse kjendt af alle gamle kristiansandere, Peter Roe, er i dag afgaat ved døden paa pleiehjemmet. Hvem har ikke som gut rodd hen under "holmen" for at kjøpe blaaskjæl (skjøl) hos Peter Roe! Atpaa fik man saa nogen af hans uforlignelige skrøner. Gabriel Scott har i sine "Pider Ro’"s historier ganske godt truffet tonen i dem. Peter Roe bodde i mange aar i en aftaklet skøite under Lagmandsholmen. Han var en type fra det gamle Kristiansand. Der er snart ikke flere igjen av dem."

Et annet sted i samme avisnummer står dødsannonsen: "Petter Raa døde i dag. Kr.sand S., 30/3 1915. Bringes paa Gravkapellet i aften Kl. 7 fra Pleiehjemmet. Begravelsen foregaar Lørdag Middag Kl. 12 ½ fra Gravkapellet."

Dødsfallsprotokollen 1915 for Kristiansand byrett sier at Petter ble forsørget av fattigvesenet, og at det ikke ble holdt noe skifte etter ham.

Gabriel Scotts bok "Pider Ro’s historier" kom tilfeldigvis ut i 1905, samme år som straffesaken endte med dom. Ettertida viser at det var fortellingene som på en måte vant over dommen. Pressens omtale av Petter da han døde, vitner om at det var det positive inntrykket som satt igjen hos folk.

At Petter Ro virkelig var en person med snakketøyet i orden, får vi god dokumentasjon på i en kommentar som landsfengslet skrev om ham i fangeprotokollen da han sonte der i 1905-1906. Det virker nesten som at også fengslet var mer opptatt av Petters fortellertrang enn grunnen til at han var der. Karakteristikken lyder i hvert fall: "Han prater og prater ustanselig!"

---

Jeg publiserte en nesten likelydende artikkel i 2003 på Statsarkivet i Kristiansand sine nettsider, men de sidene eksisterer ikke lenger. Den daværende artikkelen er brukt som kildereferanse av flere forskere. Jeg publiserer artikkelen på ny her siden den er etterlyst av flere.