banner

banner

31. oktober 2020

Slaveskipet «Fredensborg» - sjøforklaring


«Fredensborg» regnes som verdens best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak.



Skipet forliste utenfor Arendal i 1768, på vei fra Karibia til København. I 1974 ble vraket funnet av dykkere. Sjøforklaringen etter forliset er en av kildene som gjør rede for blant annet skipets siste dramatiske dager.

Slavehandel

Trekantfart brukes ofte som begrep for skipsfarten som foregikk fra 1500-tallet til 1800-tallet mellom Europa, Afrikas vestkyst og særlig Karibia. Blant varene som ble fraktet fra Europa til Afrika, var våpen og brennevin. I Afrika ble varene solgt i bytte mot mennesker, som ble tvangsfraktet til blant annet Karibia for å bli solgt som slaver. I Karibia var det store plantasjer, hvor det ble dyrket tobakk, sukker og bomull. Slike varer ble fraktet derfra og tilbake til Europa. Blant varene som europeerne tok med seg fra Afrika, via Karibia og til Europa, var elfenben og gull.

Sjøforklaring

«Fredensborg» var en fregatt som var eid av et dansk handelskompani. Fartøyet forliste på østsiden av Tromøy utenfor Arendal 1. desember 1768. Etter skipsforlis ble det vanligvis holdt sjøforklaring enten på stedet der forliset skjedde, eller på stedet hvor skipet var hjemmehørende. I dette tilfellet ble sjøforklaring holdt ved en såkalt sjørett i Tromøy 3. desember.

Sjøforklaringen oppbevares i Arkivverket, Statsarkivet i Kristiansand, og er innført i tingbok 27 (1762–1769) for Nedenes sorenskriveri, fol. 525b–526b.

Utsnitt av sjøforklaringen 3. desember 1768.
Ifølge sjøforklaringen gikk «Fredensborg» fra København 19. juni 1767. Skipet kom til Guinea 1. oktober. Derfra seilte skipet videre 23. april 1768 og ankom St. Croix i Karibia 9. juli. Skipet forlot St. Croix 15. september med kurs mot Danmark.

Da «Fredensborg» nærmet seg ankomst, blåste det opp til et kraftig uvær. Mannskapet bestemte seg for å søke havn i Norge. Skipet kom til Sandefjord 11. november. Derfra kunne skipet gå sørover 28. november i nordøstlig vind.

Men så dreide den kraftige vinden og blåste fra sørøst. Det ble umulig å gå mot Danmark, og mannskapet bestemte seg igjen for å søke havn i Norge. Da skipet var ikke langt fra Arendal 1. desember, ble det avfyrt tre skudd for å tilkalle los.

Klokka 15.30 kom losen Svend Jensen om bord fra Sandøya. Han forsøkte å lose skipet trygt i havn, men klarte ikke å unngå at skipet traff et skjær på Tromøy. Det ble deretter stående fast med babord side mot land. Alle om bord berget seg i land etter å ha brakt skipets «Expeditions Kiste» med skipsdokumentene i sikkerhet klokka 16.30. Hele natta ble det sørøstlig storm. Dagen etter kunne alle se at skipet hadde sklidd fra land og kantret over på styrbord side.

Det var sjøforklaringen i korte trekk.

Losen anklages

I ukene og månedene etter forliset ble det rettsavhør blant annet om losen Svend Jensens ansvar.
(Nedenes sorenskriveri, tingbok 27 (1762-1769), fol. 527b–529b, 531b–537b, 539a–541b, 542b–545a, 545b–547a.)

Handelskompaniet som eide «Fredensborg», anla sak mot losen for uforsvarlig losing. Etter vitneavhør på begge sider kom retten til at losen ikke kunne klandres. Han ble frifunnet 7. august 1769.
Losens frifinnelse 7. august 1769. Tingbok 28 (1769-1774), fol. 1b.


Skipsprotokollene

Da skipsmannskapet reddet seg i land 1. desember 1768, klarte de å få med seg skipsprotokollene. De utgjør et fyldig og detaljert kildemateriale som forteller hva som skjedde for hver dag fra sommeren 1767 til våren 1769. Der kan man lese blant annet at skipet hadde med seg 265 slaver ved avreise fra Afrika. Protokollene oppbevares i Rigsarkivet i Danmark.

Kapteinens skipsjournal

Skipsassistentens skipsprotokoll

Avskrift av kapteinens journal og skipsassistentens protokoll

Bergingsfolk

Utsnitt av notarialprotokollen i 1769,
med oversikt over bergingsmannskap. 
En lang rekke lokale mannfolk deltok i vakt- og bergingsarbeidet i ukene etter forliset.

Det ble satt opp nøyaktig oversikt over hvem som deltok, og hvilke dager de deltok med og uten egen båt. Dette var grunnlag for utbetaling av bergingslønn.

Oversikten er innført i notarialprotokoll 2 (1763-1673) for Nedenes sorenskriveri, fol. 175b-176a, 177b-179b.

Blant skipets mannskap var det noen nordmenn. Både de og det lokale bergingsmannskapet hadde således inntekter av slaveskipets virksomhet og skjebne.

Litteratur

Leif Svalesen: Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. Oslo 1996.
https://www.nb.no/items/833b6cce4224c13d4d0ac05dddb7a740?page=0&searchText=slaveskipet%20fredensborg

KUBEN - ressursside om slaveskipet: