Norges første dampskip

Rundt år 1900 var seilskutetida stort sett over. Da hadde dampskipene forlengst kommet.

Norges første dampskip het "Constitutionen". Hun kom nybygd til Norge i 1826.

Hjuldamper

"Constitutionen" på Kristiansands vesterhavn.
Gouache av A.M. Appel 1828. Vest-Agder-museet.

"Constitutionen" ble bygd i England for den norske staten. Fra 1827 gikk skipet i rute mellom Kristiansand og Kristiania.

Skipet var 99 fot (31 meter) langt. Til sammenligning er for eksempel det tremastede stålskipet "Statsraad Lemkuhl" 98 meter langt.

"Constitutionen" var en hjuldamper. Det vil si at den hadde dampmaskin og skovlhjul som laget framdrift.

"Skibladner", bygd i 1856, er verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk.

17. mai 1829

I 1829 ble «Constitutionen» del av en spesiell hendelse i Kristiania.

"Constitutionen" ankommer havna i Kristiania 17. mai 1829.
Gouache av M.F. Dalager. Oslo bymuseum.

Ved ankomsten på grunnlovsdagen var mange samlet på festningsvollene og i Bjørvika for å ønske skipet velkommen.

Fra festningen ropte Henrik Wergeland «Leve Constitutionen! Hurra!» da skipet kom inn. Wergeland hilste selvsagt ikke skipet, men Grunnloven. Dermed trosset han forbudet som den gang eksisterte mot å markere 17. mai.

Da båten la til kai, ropte flere det samme. Dette førte til det såkalte torvslaget på Stortorvet seinere på dagen.

Besetningen

Besetningens størrelse og stillinger på "Constitutionen" bar preg av at dette var et dampskip og ikke et seilskip.

Statsarkivet i Kristiansand
Privatarkiv D/1105, kopibok 1842-1843.

Lederen hadde tittelen "Chef". I 1840-årene var premierløytnant Anton Christian Nicolai Rørdam sjefen. Rørdam var overtollbetjent i Mandal 1853-1860 og deretter tollinspektør i Arendal.

Som sjef var det han som førte protokollene om bord. Kopibøkene, med gjenpart av utgående brev, forteller blant annet om driften av skipet. Den ene kopiboka, som man ser et utsnitt av her, viser månedslønna til besetningen som mønstret på 1. april 1842.

Blant mannskapet var styrmannen, båtsmannen, tømmermannen, kokken, tre matroser, førstemaskinisten, andremaskinisten, førstefyrbøteren, andrefyrbøteren og tre drenger.

Sjefen hadde en månedslønn på 60 spesidaler, mens hver matros tjente 7 spesidaler. I tillegg var det lønnsutgifter til los og hjelpelos.

Omringet av småbåter

I 1842 var ruteplanen slik at "Constitutionen" gikk fra Kristiania hver lørdag morgen og ankom Kristiansand søndag kveld. Returen gikk fra Kristiansand mandag ettermiddag med ankomst Kristiania onsdag ettermiddag.

På sørgående gikk skipet innom Arendal søndag ettermiddag og på nordgående tirsdag morgen. Når skipet ankom blant annet Arendal, pleide det å bli omringet av småbåter. Dette skjedde i så stor grad at Rørdam stadig ble hindret i å sette skovlhjulene i bevegelse. Dermed var det fare for at dampskipet kunne drive i land.

Dette så Rørdam seg nødt til å klage over i brev til byfogden i Arendal 30. april 1842. På grunn av fare for at dampskipet kunne "overseile" småbåtene, ba Rørdam byfogden om å påse at bare båter som førte passasjerer eller pakkegods til dampskipet, kunne komme i nærheten.

"Constitutionen" ble hogd opp i 1871.